Lucky Lips
«Coming Home»
(Vestkyst Records)
[usr 5 text=»false»]

Ikke før har man fordøyd det oppsiktsvekkende andrealbumet til oslotrioen Darling West, Vinyl And A Heartache, før Lucky Lips prøver å slå ned noen av de samme dørene med sitt tredjealbum, Coming Home, og lykkes så til de grader. Hva er det som skjer med norsk countrymusikk om dagen? Står vi foran, eller for den saks skyld midt oppi, en bølge med solid norsk americana på linje med første pulje på starten av 1990-tallet der artister som Steinar Albrigtsen, Somebody’s Darling og Tore Andersen banet vei? Man kan jo begynne å lure.

Det er rart å tenke på at Malin Pettersen var med i Idol. Riktignok er det lenge siden, 2005 for å være eksakt, og det viser vel at det faktisk kan dukke opp virkelige talenter i TV-stasjonenes velregisserte familieprogrammer som stort sett handler om alt annet enn musikk. Malin er nemlig primus motor og låtskriver i Lucky Lips som har nå levert en heidundrandes fin countryplate der nedslagsfeltet er adskillig bredere enn bluegrassuttrykket de opprinnelig ble kjent for – og som førte dem til finaleplass i Melodi Grand Prix i 2013 med «Sweet And Heavy».

Det er ikke mye Idol, Melodi Grand Prix, eller for den saks skyld bluegrass, når Lucky Lips kickstarter den nye platen med «Wrong Side Of A Lie», en låt som føyer seg pent inn blant nyere kvinnelige countryartister som Nikki Lane, Miranda Lambert, Lindi Ortega, Margo Price og Kacey Musgraves. Dette er bredbeint countryrock med vekt på rock og høyt energinivå. Malin Pettersen har dessuten en stemme som på en god dag kan utfordre damer med trøkk i stemmen av typen Maria McKee, Kelly Willis og Rosie Flores, stemmer hun for øvrig trygt kan sammenligne seg med og komme heldig ut – kraftfull og tøff med en seriøs badass attitude, og samtidig følsom og sart. Hun har et register som kler det utvidede lydbildet som preger Coming Home som helhet, nå som dette handler om adskillig mer enn bluegrass.

Les også: Anmeldelse av Darling West

«Getting Out» er eksempelvis litt Roy Orbison-aktig med lekkert kor og smakfulle detaljer på både gitar- og perkusjonssiden, og som tittelen antyder et «ha det på badet» til en partner som ikke duger. «Quit Drinking» er feiende flott western swing med tekstlinjer av typen «I kinda quit drinking, you kinda quit too, and now I’m gonna quit you». Strålende!

«Zoe» er nesten pop, men pop som om det var Eagles eller Fleetwood Mac som hadde kjørt den gjennom countrykverna. «Coming Home», som jeg har skrevet om tidligere, er countryrock noe à la The Band eller Neil Young, der vi nok en gang forelsker oss i Malins utrolige stemme. Den tilsynelatende avslappede, tilbakelente avleveringen kontrasterer perfekt når hun går opp i toneleie. «Eggs And Bacon» («I’m beggin’ and achin’ for some eggs and bacon») er seriøst opprocka bluegrass og et annet høydepunkt på en plate som i grunnen er full av nettopp slike.

Les også: Anmeldelse av Label

Produsent Marcus Forsgren (Jaga Jazzist, The Lionheart Brothers) har gjort en strålende jobb og klart å skape et luftig, litt transparent lydbilde der alle de lekre detaljene kommer fint frem, noe jeg tror kanskje spesielt Even Reinsfelt Krogh er fornøyd med. Hans banjo er tydelig med på alle låtene her, til tross for at den har en noe annen rolle enn tidligere og ikke lenger er det bærende musikalske elementet. Den føyer seg derimot meget fint inn i helheten, og sammen med Stian Jørgen Sveens gitar, Erlend Støylen Høllands ståbass og Pål Emil Storm-Bergs trommer og perkusjon gir den lyd til en plate som er deilig variert og deilig melodiøs.

Selv om Malin har skrevet alle låtene med unntak av «One And Only» som er skrevet av Stian Jørgen Sveen, er dette stadig et tydelig bandprosjekt, men nå med en vokalist som har valgt å ta rollen som frontfigur hundre prosent dønn på alvor. Med den selvsikkerheten og rutinen hun viser på Coming Home kan Malin Pettersen ta Lucky Lips et langt skritt mot stjernehimmelen hun helt sikkert drømte om som Idol-deltager.