Er disse fire sangene den samme?

Jeg er neppe den eneste som noen gang stusset over en låt jeg aldri har hørt før og tenker «Har jeg ikke hørt den før»? Da jeg forleden snublet over den amerikanske poprapperen Doja Cats nye single «Kiss Me More» der hun har fått med seg SZA som duettpartner var jeg der igjen. Denne mollstemte, veldig melankolske og utrolig fine melodien var da i grunnen ganske kjent, men hvor hadde jeg den fra?

Jeg kom raskt i minne den avdøde japanske DJen Nujabes som sammen med hip hop-vokalisten Shing02 gjorde den helt nydelige «Luv (Sic.) Part 3» på Nujabes’ 2005-album Modal Soul. Det er en litt acid jazz-aktig og forsiktig dansbar låt med en – for meg – intenst forførende melodi. Da jeg hørte på den for å sjekke om jeg hadde rett, viste det seg å være det, med det ene forbeholdet at «Kiss Me More» høyst sannsynlig ikke kan kalles et plagiat av denne. Den har avgjort mye av den samme stemningen og ikke minst melodiføringen, men de to låtene skiller lag på enda flere punkter.

Tilfeldighetene gjorde det til at omtrent samtidig som jeg hørte «Kiss Me More» første gang, også snublet over et popband fra Nashville som heter The Brook & The Bluff. Deres nye single «Wallflower» der vokalist Joeseph Settine synger duett med Molly Pardon er en veldig fin låt som gjorde meg nysgjerrig på å høre mer av bandet. Dermed snublet jeg over sangen «Everything Is Just A Mess» som jaggu meg også hadde noe av stemningen fra «Luv (Sic.) Part 3» og dermed også «Kiss Me More». Tilfeldig? Ganske sikkert, men med mer enn fem millioner avspillinger på Spotify er det ikke utenkelig at Doja Cat og hennes låtskrivere har hørt «Everything Is Just A Mess». Det som derimot er helt sikkert er at de har hørt Olivia Newton Johns 1981-single «Physical» som ligger til grunn for deler av refrenget. Låtskriverne av «Physical», Steve Kipner og Terry Shaddick, er da også kreditert for den, så alt er i orden der.

Samtidig kom jeg til å tenke på Kacey Musgraves’ fantastiske «Late To The Party» som også har en lignende melodi. Den er neppe inspirert av Nujabes og ble utgitt lenge før The Brook & The Bluffs «Everything Is Just A Mess». Men kan The Brook & The Bluff ha hørt «Late To The Party»? Selvsagt, og kanskje er det en ubevisst inspirasjon der.

Her er det nok først og fremst snakk om at mine assosiasjonsevner har vært litt ekstra finstemte i akkurat dette tilfellet, og av de fire låtene er det «Late To The Party» som skiller seg klarest fra de andre. Likevel gir alle fire meg noe av den samme følelsen av finstemt tristesse. Det er vakkert og melankolsk, uten at sangene rent tematisk bare er triste. «Kiss Me More» og «Late To The Party» er til og med utelukkende positive, men mollakkordene gjør at vi lyttere blir bedratt og forledet til å tro noe annet før vi hører på ordene.

Men jeg vil si det var en morsom øvelse, en opplevelse av gjenkjennelse som førte meg i forskjellige retninger. Selv om det er svært lite sannsynlig at noen av de involverte kan beskyldes for plagiat, er det interessant å reflektere over hvor mange måter det er mulig å stable toner og akkorder på, men at mange komponister nødvendigvis også uttrykker seg på måter som minner om hverandre, at de har en del felles krysningspunkter og referanser som forener dem.