Signe Marie Rustad
«Die With Your Boots On»
(Die With Your Boots On)
[usr 6 text=»false»]

Det er ikke hver dag det etableres nye norske plateselskap med formål å konsentrere seg om americana og kun det. Kollektivet Die With Your Boots On er et velkjent fenomen i det norske americanamiljøet der de tre ildsjelene og entusiastene Geir Ramstad Sletvold, Christoffer Nyegaard Mollestad og Eivind Eide Skaufjord i mer enn seks år har bedrevet booking, arrangert konserter og vært DJs i countrymusikkens tjeneste. Det skulle bare mangle om det ikke også ble plateselskap på et tidspunkt, og nå lanseres den aller første (digitale) utgivelsen på Die With Your Boots On Records, som er et underbruk av Jansen Records. Ambisjonsnivået er det lite å utsette på: «Selskapet vil ha eksklusivt fokus på country, americana, folk og andre kosmisk-jordiske sjangre, og skal være den ledende formidleren av disse sjangrene i Norge. Ambisjonen er å bringe de beste norske artistene i feltet ut til et internasjonalt publikum», heter det i pressemeldingen.

Signe Marie Rustad skrev sangen «Die With Your Boots On» til femårsfeiringen av det lille kollektivet for snart halvannet år siden, og en mer passende lansering av det nye selskapet er vanskelig å forestille seg. Signe – som har de to platene Golden Town (2012) og Hearing Colors Seeing Noises (2016) på samvittigheten – har spilt inn det som ganske sikkert vil stå igjen som en av 2019s fineste låter. At jeg sier noe sånt med nesten åtte måneder å gå før året er omme, er muligens dumdristig, men jeg utfordrer gjerne alle verdens artister til å skrive en sang som er like god som «Die With Your Boots On». Det kommer ikke til å bli lett!

I mine ører var det kun David Bowie som laget en bedre plate enn Hearing Colors Seeing Noises (les anmeldelsen min her) i 2016 med sin svanesang Blackstar, og når det er sagt har jeg faktisk spilt Signes plate langt oftere i ettertid. Når hun nå omsider presenterer første smakebit fra oppfølgeren When Words Flew Freely (planlagt utgitt 1. november) tenker jeg at hun lett kan komme til å tangere bragden fra tre år tilbake. Jeg sa det da, og jeg sier det nå; Signe Marie Rustad er en av de sterkeste låtskriverne vi har her til lands. Bare synd ikke flere har fått det med seg. Den situasjonen bør endre seg i 2019.

Der det første albumet var en variert bukett sanger i et hyggelig country/americana-landskap, var Hearing Colors… langt mer gitarbasert og vel så mye rock som country. «Die With Your Boots On» (samt en annen sang jeg har hørt fra den kommende platen) er imidlertid pianobasert, amerikanskklingende singer/songwriter-pop av den mer storslagne sorten. Den begynner pent og stillferdig der Signes nydelige stemme kun akkompagneres av pianoet til Bjørge Verbaan som hadde en mindre fremtredende rolle på det forrige albumet og en noe større på det første, men som her får være helt i front. Selv om andre musikere legger seg inn etter hvert som sangen tar form, er det pianoet – og stemmen – som bærer den gjennom fem eksepsjonelt velklingende minutter.

Signe er smart nok til å benytte seg av de samme musikerne over tid, og fra sist er også Alexander Lindbäck med bak trommene, Njål Uhre Kiese på elegant bassføring, og Annar By – og Signe – på gitarer. På kor har hun dessuten fått med seg to andre kremjenter fra det norske americanamiljøet, Live Miranda Solberg alias Louien og Kristine Marie Aasvang. Nytt av året er dessuten at Kenneth Ishak produserer i kompaniskap med Signe selv. Summen av det denne gjengen får til når de gir seg i kast med «Die With Your Boots On» er som om den skulle vært spilt inn av Linda Ronstadt og hennes stjernelag av studiomusikere en gang midt på 70-tallet. Det er en sang som fint kunne føyd seg inn blant sangene Linda gjorde i sine glansdager, som for eksempel Warren Zevons «Hasten Down The Wind», Karla Bonoffs «Someone To Lay Down Beside Me» eller James Taylors «Hey Mister, That’s Me Up On The Jukebox», og den står i grunnen ikke tilbake for noen av dem, hvor koko det enn høres.

«Die With Your Boots On» er en hyllest til musikkens kraft der jeg spesielt falt for tekstlinjen «Well, I heard you last night/You were singing songs not out of pity/No, you sang for your life». Og refrenget er intet mindre enn storslått nydelig, et eksempel på hvordan de rette ordene kan løfte et stillfarent arrangement til svimlende høyder. Det er ikke en stryker i nærheten, men det er nesten som du hører et helt symfoniorkester bare ved å lese refrenget:

Sing me upstream
Help me come clean
‘Cause I’m strung out and hopeful
Just like when I was 17
On my way home to you
I’m gonna bark at the moon
And I won’t take my boots off
Anytime soon

Før det siste verset er det lagt inn et lite nynnemellomspill der Signe sikkert uten at det har vært en intensjon klarer å kanalisere lyden eller iallfall følelsen av alle de kuleste damene fra 70-tallet på én gang: Her går tankene til både Linda Ronstadt og Karla Bonoff, Janis Ian og Joni Mitchell, Kate og Anna McGarrigle, Leah Kunkel, Maria Muldaur, Nicolette Larson og resten av bøtteballetten. Signe led av en stygg skrivesperre før det endelig løsnet med «Die With Your Boots On», og selv om det gjenstår å se – og høre – tyder denne sangen på at hun har kommet styrket ut av en låtskrivers verste mareritt. Denne sangen er så bra at jeg får frysninger bare av å skrive om den, for ikke å snakke om hvordan det er å høre den. Norges kanskje beste låtskriver er simpelthen tilbake med en låt som gjør henne til vår tids Linda Ronstadt.

Signe Marie Rustad, mine damer og herrer! Hør «Die With Your Boots On» her:

Sjekk også: Die With Your Boots On hylles av artistene