Tiden er inne for å omtale de beste juleheftene fra den enorme jungelen som teppebomber butikkene i år, som året før og året før der og så videre. Utvalget er stort og schizofrent, fra klassiske amerikanske avisserier til moderne norske suksesser, fra antologier med julerelaterte noveller til klipp-og-lim-hefter for de yngste. Ikke alt er like spennende, for å si det slik, så jeg har som vanlig foretatt mitt eget lille utvalg av anbefalte titler.

Pondus – Klassiske julehistorier – Frode Øverli (Strand) [usr 6 text=»false»]

Årets aller beste julehefte er nesten 100 sider langt, og rommer kun materiale vi har lest og ledd (og grått) av flere ganger før, men når forlaget har samlet noen av de virkelige juleklassikerne fra Pondus’ univers mellom to permer, er det utført med schtajl! Her kan vi lese den vidunderlige trilogien om Jokke og hans forsvunne pappa, om hvordan de to forenes i noe av det mest hjertevarme og rørende som finnes innen norske tegneserier. At en humorist som Frode Øverli er mannen bak noe så ømt og hjertevarmt sier noe om at man ikke skal skue hunden på hårene (ei heller Bjarne som også figurer friskt i en historie her) og at han virkelig er en drivende dyktig historieforteller. Apropos det har selveste Levi Henriksen skrevet forord, et til hver episode i soga om Jokke og Pappa. Vi kan også more oss over flere julehistorier og søndagssider fra det innholdsrike arkivet. Her får du med andre ord full valuta for pengene! (OBS! Må ikke forveksles med det regulære Pondus-juleheftet av året – se lenger ned.)

Dunce Jula 2021 – Jens K Styve (Strand) [usr 6 text=»false»]

Dette var gledelig! Jens K Styves stripeserie Dunce (som er på nynorsk) debuterer i julehefteformat med en fantastisk velskrevet og rørende spesialhistorie, som dypest sett vel handler om de urealistiske forventningene mange har til julen og hvordan vi på våre forskjellige klønete vis gjør det vi kan for å takle, ikke egne, men andres forventninger. Det høres muligens veldig alvorlig ut, men det er en historie med seriøst lun og god – til dels svært lattervekkende – humor. Samtidig formelig renner sarkasmen nedover sidene, og Styve fremstår som alltid som en over gjennomsnittet våken humorist. Albumet avsluttes med en solid avdeling julerelaterte striper, og summen av alt dette gjør Dunce til en av årets soleklare vinnere. La det for all del bli en årlig foreteelse!

Juleboka – Kjersti Synneva Moen (insta @kjerstisynnevamoen) [usr 6 text=»false»]

«Herre e litt arti vettu…» Dette lille heftet får du ikke i butikken, men bestiller via Instagram-kontoen til Kjersti Synneva Moen, en spennende ung illustratør og tegneserieskaper som til alt overmål også er frontfigur i det strålende punkbandet Rabagast. Juleboka hennes inneholder en rekke små vignetter og illustrasjoner, og hvis den har en overordnet tematikk så er det at den frydefullt tar norske arketyper på kornet. Her møter vi blant annet i overkant entusiastiske TV-reportere, selvopptatte menn som pusher 50, bygdeoriginaler og nettroll i skjønn forening, og «folk med litt nisse-aktig utseende». Det er burlesk og samtidig lun humor, fra en kunstner med en lysende fremtid og som ikke er redd for å harsellere med folk. Kjersti sparker ikke nedover, men har en humor som fungerer som et speil som ikke nødvendigvis stiller sine modeller i et flatterende lys. Juleboka er indie-jul som mener alvor, og følg for all del Kjersti på insta – det er en ren glede.

Nemi Julen 2021 – Lise Myhre (Gyldendal) [usr 6 text=»false»]

Da jeg leste årets Nemi-julehefte ble jeg forbauset over å innse at Lise Myhre ikke har illustrert Edgar Allan Poes «The Raven» (i mine øyne verdens beste dikt) tidligere. Parallelt med den alltid elskelige Nemi har Lise i en årrekke illustrert dikt av Tor Jonsson, Inger Hagerup, Andr´é Bjerke og flere, og man skulle tro at akkurat «Ravnen» som Bjerke så mesterlig gjendiktet var en slags blåkopi for hele den mørke gothstilen hun benytter i disse sammenhengene. Vel, nå er Bjerkes tolkning endelig illustrert av en person som nærmest var født til å gjøre det, og de 18 versene er spredd over ti aldeles nydelige sider i glorious black and white. Dikt og illustrasjon går opp i en høyere enhet og oppnår poetisk perfeksjon, intet mindre. I tillegg får vi et godt utvalg Nemi-striper med juletematikk, samt noen fine illustrasjoner og generelt mange kloke og gode tanker. Nemi-juleheftene er så godt som alltid et av de store høydepunktene i den babelske juleheftefloraen, og årets utgave er virkelig ikke et unntak.

Carl Barks’ jul – Jul i Pengelens (Egmont) [usr 6 text=»false»]

Av alle Carl Barks’ mektige historier er kanskje Jul i Pengelens den aller mest gripende. Jeg vil tro jeg ikke er den eneste i en viss alder som kjenner denne fortellingen ut og inn, men den er like fin hver gang jeg leser den. Kort fortalt handler det om at Ole, Dole og Doffen spaserer gjennom fattigkvarteret Pengelens på vei hjem, og får det for seg at de må sørge for at de fillete barna i denne skyggenes dal for en gangs skyld skal få en ordentlig jul, med god mat og leker. Onkel Donald er i kjent stil omtrent like fattig, og ikke en gang Dollys velgjørenhet eller fetter Antons flaks er tilstrekkelig for å gi barna i Pengelens en hyggelig jul. Her må den styrtrike gnieren onkel Skrue til pers. Det er ingen enkel sak, og når han først trår til inntreffer katastofen. Vet du ikke hva den innebærer skal ikke jeg røpe det her. Kjøp, les og nyt.

Tegnehannes jul – Julehefte 2021 – Hanne Sigbjørnsen (Strand) [usr 6 text=»false»]

«Merk mine ord: Dette blir mitt andre og siste julehefte.» Så sier Hanne Sigbjørnsen alias Tegnehanne i innledningshistorien til årets julehefte. Det vil i så fall være å betrakte som en mild tragedie, men jeg har en anelse om at vi ikke skal stole for mye på henne. Det som har fått henne til å proklamere denne dystre profetien er det ikke spesielt heldige sammenfallet mellom graviditet, fødsel, bok- og julehefteproduksjon, og av de fire er det juleheftet som har måttet lide, forstår vi. Det ble utsatt med et år og redusert i sidetall, men vi privilegerte lesere sitter med et strålende julehefte i hendene, til tross for at hun også har hentet noen sider fra arkivet. Hannes metahumor er og blir helt herlig, og jeg tror ganske sikkert at dette ikke er det siste vi hører fra henne i juleheftesammenheng. Om så likevel skulle være, gjør hun en god sorti.

Flåklypa Julen 2021 – Haakon W. Isachsen og Thierry Capezzone (Egmont) [usr 6 text=»false»]

Egentlig skulle fjorårets Flåklypa-hefte være det siste fra radarparet Haakon W. Isachsen og Thierry Capezzone, men de fikk av ukjente årsaker ikke publisert historien du kan lese i årets julehefte da den opprinnelig var ment å komme i 2019. Selv om jeg er begeistret for Kjell Aukrusts unike univers må jeg innrømme at jeg med få unntak aldri har fått det helt under huden, og mye av humoren har ikke truffet meg med den tyngden man kanskje skulle forvente. Historien vi presenteres for denne gangen er imidlertid et solid unntak. Den er fantastisk fortalt, betingelsesløst absurd og til dels hylende morsom. En jubileumsekspedisjon til Sør-Afrika danner utgangspunkt for en ellevill ferd gjennom Nord-Europa, og det er opp til Solan Gundersen og Ludvig å forhindre at Reodor Felgen mister gård og grunn og at Flåklypa Tidende skal bli del av et grådig forlagsimperium. I tillegg havner Il Tempo Gigante bokstavelig talt på ville veier, så her er det mye i potten. Jeg har riktignok ikke lest alle Flyklypa-juleheftene, men av de jeg har lest er dette utvilsomt det beste.

Donald – Tidsreisetyven – Knut Nærum, Tormod Løkling, Arild Midthun (Egmont) [usr 5 text=»false»]

Årets norske Donald-hefte er også av det elleville slaget. Det handler om tidsreiser, og en mystisk skikkelse får uerstattelige gjenstander fra Onkel Skrues troférom til å forsvinne i løse luften. Manusforfatterne Knut Nærum og Tormod Løklings åpenlyse fortellerglede slår ut i full blomst når de kan gå bananas i arven etter Carl Barks (og Don Rosa) og fordype seg i den innholdsrike Skrue-historien. Arild Midthuns feilfrie strek yter denne stolte arv ytterligere respekt, og det myldrer av deilige actionsekvenser og mye god humor. Nærum, Løkling og Midthun viser seg nok en gang som det perfekte Disney-team.

Lunch Julen 2021 – Jul med stil – Børge Lund (Strand) [usr 5 text=»false»]

Børge Lund leverer nok en spesialskrevet historie til årets julehefte, og han skuffer ikke. I Jul med stil er det Nico med alle sine nykker og datteren Vega og hennes noe asymmetriske trolldeigfigur som spiller hovedrollene. Mot alle odds og nærmest motvillig klarer Nico å spre betydelig juleglede blant kontorkollegene og får attpåtil fornyet kontakten med barnet i seg. Ikke dårlig for en Apple-disippel som kaller trolldeig «et litt uvant medium for oss designere med god smak». Ellers er det et knippe vanlige Lunch-striper her og gjestespill fra Truth/Facts og Hjemmefronten. Sistnevnte sto for et av fjorårets beste julehefter, mens vi i år dessverre må ta til takke med to sider her. Therese G. Eide, kom tilbake i 2022, please!

Kollektivet Julen 2021 – Torbjørn Lien (Gyldendal) [usr 5 text=»false»]

Årets Kollektivet-julehefte er presentert som en adventskalender som i løpet av 24 «luker» av varierende lengde forteller én lang julehistorie. Sentralt i historien er Balder, den unge sønnen til fraskilte Ronny og Kisse. I kjent stil både bannes og drikkes det mer enn nok i kollektivet, og Balder kan neppe sies å vokse opp i et tradisjonelt «godt» hjem med klassiske «verdier». Når både julepynt og vindunker forsvinner på uforklarlig vis fra huset og Balder får skylden, innser han raskt hva som skjer, men han deler ikke sine oppdagelser med de voksne. Svaret på gåten får vi selvfølgelig helt til slutt i det som er en fin fortelling om jul i den «moderne familie».

Storefri Julen 2021 – Julebordet – Marius Henriksen (Strand) [usr 5 text=»false»]

Ungdomsskoletilværelsen sett fra lærerværelset er nok noe mange foreldre ville hatt godt av å bli bedre kjent med. Marius Henriksen er både lærer og tegneserieskaper og deler velvillig av sine erfaringer. Mange foreldre lever i den villfarelse at podene deres er feilfrie englebarn, men Marius gjør alt han kan for å få dem på andre tanker. Når det er sagt bretter han også ut lærerstandens lyter og mangler uten fnugg av blygsel, og årets spesialskrevne julehistorie går helt klart hardest ut over sistnevnte. Det blir dog balanse i regnskapet når resten av juleheftet vies vanlige Storefri-striper, samt noen enrutere under Hurtgimat-vignetten.

Rutetid Julen 2021 – Frode Øverli (Egmont) [usr 5 text=»false»]

Som mange vet får Frode Øverli utløp for sin hang til dårlige ordspill og annen humor gjennom vitsetegningene i Rutetid. I årets julehefte får vi 31 av disse – inkludert forsiden – både av nyere og eldre dato. En av de virkelige klassikerne vi får gjensyn med handler kort fortalt om majones og Nigeria – jeg sier ikke mer. I tillegg er det noen fine gjestespill her, ikke minst fra Sverre Bjørstad Graffs Absurdgalleriet.

Pondus Julen 2021 (Strand) [usr 4 text=»false»]

At det tradisjonelle Pondus-juleheftet kun får fire stjerner skyldes ikke at det er dårlig, men det er litt på det jevne. Det er en lett og lun samling nye striper, men fraværet av en spesialhistorie blir så tydelig når så mange av Frode Øverlis kolleger leverer akkurat det, og selvsagt også sett i lys av samlealbumet med gamle Pondus-historier som er omtalt øverst. Men for all del, kjøp dette også. Spør du meg, kan man ikke gå glipp av en eneste Pondus-stripe og fremdeles kalle seg et helt menneske. Det går bare ikke.

Walt Disney’s Donald Duck & Co – Jul på 70-tallet (Egmont) [usr 4 text=»false»]

Her kommer en for nostalgikeren i meg. Her har Egmont samlet fire Donald-blader fra Julen 1978 som jeg husker utmerket godt fra da jeg var 12 år gammel. Det er fullt mulig å argumentere for at kvaliteten på historiene er vekslende – Fant, Langøre og flere av Donald-historiene er langt unna toppnivå – men det er like fullt historier å minnes med en viss glede. Siden dette er faksimileutgaver av de opprinnelige utgivelsene får du også det som var av reklamesider fra den tiden (Stiga, Barbie og så videre) og redaksjonelt innhold med kryssord, julepynt til å klippe ut og andre ting. Ganske fornøyelig å se, faktisk.

Sølvpilen Julen 2021 (Vigmostad & Bjørke) [usr 3 text=»false»]

Du kan jo lure på hva som er i veien med meg når jeg ikke klarer meg uten det årlige Sølvpilen-juleheftet, men hva kan jeg si? Som barn av 70-tallet resonnerer denne absurd feilaktig fremstilte, tyskproduserte Ville vesten-fantasien sterkt i meg, og jeg finner en eller annen merkelig glede i å kunne lese et par historier om Sølvpilen, Falk, Månestråle, pumaungen Tinka og deres strabasiøse opplevelser hvert år på disse tider. Årets fortellinger bærer titlene Den brutale pelsjegerbanden og Duell i Durango, så da kan du tenke deg hvilken dramatikk du har i vente. Som vanlig er heftet utstyrt med historiske «fakta» vi skal være forsiktige med å ta for god fisk, men det er jo også en del av Sølvpilen-opplevelsen.