I vrimmelen av julehefteklassikere som Knoll og Tott, Nr. 91 Stomperud, Fiinbeck og Fia, Blondie og de mange andre vi er så vant til, finnes etter hvert en underskog som er litt mer enn tretten på dusinet-vare. Altså, jeg lar meg også iblant blende av nostalgiske følelser, og når jeg nå omtaler årets «viktigste» julehefter burde jeg muligens holdt Sølvpilen utenfor, men la meg få beholde den lille gleden. Det har ingenting med kvalitet å gjøre, men desto mer altså med nostalgi. Unntaket.

Skjønt det er mulig å kjenne på noen nostalgiske følelser rundt Carl Barks’ jul også, og til og med Tommy og Tigern som begynner å bli noen år gammel, men foruten disse skal dette handle om norske tegneserier, samt en svensk, alltid solide Rocky.

Truls og Trine redder julen – Arild Midthun, Dag E. Kolstad, Terjen Nordberg (Cappelen Damm) [usr 6 text=»false»]

Da Truls og Trine overraskende dukket opp i en ny historie i fjor var det gått 30 år siden forrige gang, og håpet var at trekløveret Arild Mithun (tegninger) Dag E. Kolstad og Terje Nordberg (tekst) skulle fortsette å produsere nye historier. Litt skuffende er det derfor å se at den aller første historien «Truls og Trine redder julen» (fra 1983) er utgitt i ny utgave, tilpasset et format med fire striper per side kontra originalens tre, og med det frisert ned fra 32 sider til 24. Når det er sagt er det en historie som absolutt tåler å leses på nytt. Selve historien er veldig søt. Julenissen har måttet avlyse julen fordi alle presangene hans er stjålet, men Truls og Trine som bor på en gård i norsk vinterlandskap drar sammen til Nordpolen der de finner ut hva som er skjedd. Dovregubben er tyven, og Truls og Trine – i kompaniskap med den litt feige Fjøsnissen – må ordne opp.

Tegningene er helt nydelige, detaljrike og ekstremt julete. Her ser vi Midthuns inspirasjon fra Asterix-tegner Albert Uderzo på sitt tydeligste, og det er ikke det verste stedet å hente inspirasjon. Julefaktoren er dessuten ekstremt høy, så er det ett hefte du virkelig vil ha for å komme i julestemning er det dette. Du får dessuten en bonus i form av en helt ny illustrert fortelling om Truls og Trine og Fjøsnissen på tur for å hogge juletre.

Pondus Julen 2016 – Frode Øverli (Egmont Kids Media) [usr 6 text=»false»]

Norske humortegneserier blir ikke morsommere enn Frode Øverlis Pondus, og årets julealbum er hysterisk bra. Hovedhistorien er riktignok ikke en lengre fortelling der Øverli går utenfor selve stripeformatet, men det er likevel en sekvens med høy underholdningsfaktor der Pondus og Jokke som nylig ble naboer har en noe alternativ snømannkonkurranse gående. Det blir også gjensyn med Else og Günther i en eldre sekvens der Else deltar i julemesterskapet i pensjonistbryting. Gapskratt – jeg sier ikke mer. Legg også på noen enkeltstående Pondus-striper, Rutetid-vitser og et gjestespill med serien Storefri som vi kjenner fra Pondus-bladet, og du har en vinner av et julehefte.

Tegnehanne presenterer: Pizzajul – Hanne Sigbjørnsen (Egmont Kids Media) [usr 5 text=»false»]

En vaskeekte juleheftedebutant her. Hanne Sigbjørnsens geniale og tungt selvbiografiske serie (eller som hun kaller det, illustrerte essays) kler også dette formatet godt. Spesialtegnede anekdoter og inntrykk fra julen der hun er like nådeløst ærlig som alltid er en fryd å lese, og latteren sitter for det meste svært løst. Den er dog balansert av et betydelig alvor som gir litt rom for refleksjon også. Det kan neppe skade.

Rocky – Martin Kellerman (Strand Comics) [usr 5 text=»false»]

Martin Kellermans Rocky har kommet som julehefte i en årrekke nå, men akkurat dette er historisk. Det har seg nemlig slik at seriens glimrende oversetter Dag Gravem for første gang har måttet la serien forbli i Stockholm og ikke har overført handlingen til Oslo med alt det innebærer av å skifte stedsnavn og slikt. Årsaken til det forklarer han selv i et essay etter historien/sekvensen som opptar størsteparten av heftet. Her er det at Rocky, Magne og Inge ender opp på en mørk pub på julaften og i sedvanlig stil prater piss og serverer sin hverdagsfilosofi av varierende innhold og verdi. Strålende som alltid.

Nemi Julen 2016 – Lise Myhre (Egmont Kids Media) [usr 5 text=»false»]

Alle som kjenner Nemi vet at hun er helt ellevilt begeistret for jul, og årets julehefte bærer som vanlig preg av det. Det skal dog sies at mye av innholdet her ikke er julerelatert, men det er nok av sesongbetonte godbiter til at serieskaper Lise Myhre skaper adskillig julestemning og godfølelse. Det gjør hun ikke minst ved å ha illustrert André Bjerkes vakre dikt «Liten og stor» som er breddfullt av klokskap. Hun presenterer også seks forsetter å ta med seg inn i et nytt år, og en blanding av nye og gamle striper.

Lunch: Den utvalgte – Børge Lund (Egmont Kids Media) [usr 5 text=»false»]

Lunch har kommet som julehefte i noen år nå, og takk og pris for det. Jeg er blant dem som ikke kan få nok av Børge Lunds geniale serie fra et anonymt kontormiljø der vi møter kverulanten og unnasluntreren Kjell og resten av ensemblet som blant annet teller Apple-disippelen Nico, den inkompetente direktør Bache og den stakkars mellomlederen Thorsen, «dritten i midten», om du vil. Årets hovedhistorie går ut på gjennom en idédugnad å redde bedriften fra nedbemanninger, og resultatet vil ikke forbløffe kjennere av serien. Heftet inneholder også en del gamle striper og en glimrende illustrasjon som du kan rive ut og henge på veggen som plakat.

Carl Barks’ Jul (Egmont Kids Media) [usr 5 text=»false»]

I årets samling med julefortellinger fra den store Donald-tegneren Carl Barks har forlaget samlet 20-sidershistorien «Skrue blir spandabel» der Donald gjør et mislykket forsøk på å hyponitisere onkel Skrue til å overøse ham med julegaver, to ensidere, samt en av Barks’ klassiske 10-sidere, «Nyttårsløftet», der Donald og guttene inngår et veddemål: Guttene lover aldri mer å kommer for sent på skolen, og Donald lover aldri mer å bli sinna. Taperen er den som først bryter løftet og blir straffet med å ta oppvasken en hel måned. «Skrue blir spandabel» er fra Barks’ senere periode, fra 1964, og mangler noe av det elleville preget fra tidligere år. Tegningene er heller ikke like gode, men Barks var en mester, og historien går utenpå hva de aller fleste øvrige Donaldtegnere vil prestere i løpet av en lang karriere.

Les også: Den definitive Skrue-boken

Tommy og Tigern Julen 2016 – Bill Watterson (Egmont Kids Media) [usr 5 text=»false»]

Jeg hadde nesten glemt hvor bra Tommy og Tigern er. Bill Watterson laget serien i en intens tiårsperiode fra 1985 til 1995 og ga seg følgelig på topp. Han var kompromissløs på så mange måter og nektet alle former for merchandising og ville altså ikke risikere å gå på kreativ eller kunstnerisk tomgang. Årets album inneholder blant annet en av de fantastiske sekvensene der Tommy reiser med tidsmaskin og kloner seg selv og Tigern, og mye annen moro. Vi får også noen striper med gjesteseriene Perler for svin og Bar bikkje.

Donald Norske Historier: Godtegnomene – Arild Midthun, Knut Nærum, Anne Marie G. Storhaug (Egmont Kids Media) [usr 4 text=»false»]

Arild Midthun lager ikke bare Truls og Trine, han er også en profilert Donald-tegner. I årets album har han og manusforfatter Knut Nærum basert hovedhistorien på en idékonkurranse de utlyste i fjorårets julehefte, og vinneren ble 15 år gamle Anne Marie G. Storhaug som definitivt må sies å ha talenter i retning historiefortelling selv om manuset selvsagt er skrevet av den noe mer erfarne Nærum. Godtegnomene fra historiens tittel er smådjevler skapt av Magica fra Tryll i hennes evige jakt på Skrues lykkeskilling, og i kjent stil går ikke ting helt etter planen.

Rutetid og gjengen Julen 2016 – Frode Øverli m.fl. (Egmont Kids Media) [usr 3 text=»false»]

For meg er både bladet og juleheftet Rutetid mer å betrakte som en god gjerning fra Frode Øverli og forlaget hans enn noe annet. Her får andre serieskapere vist seg frem, og selv om kvaliteten i mange tilfeller er svært god er det så langt opp til Øverlis egne Rutetid-vitser at alt annet blekner.

Sølvpilen Julen 2016 (Aller Media) [usr 2 text=»false»]

Hva kan jeg vel si? Sølvpilen er ingen god serie. Det er også en form for talentløs historieforfalskning tegneserieverdenen ikke har vært belemret med på mange år, men så er da også fortellingene i årets julehefte gamle. Som alltid. Den belgiskskapte serien har ikke vært utgitt som blad i Norge siden 1991 og har så vidt meg bekjent ikke vært produsert siden heller. Aller gir dog ut sitt årlige julehefte med «årgangshistorier», og hvor dårlige de enn er må jeg ha dem hver jul. «Nådeløs maktkamp» og «En utspekulert kidnapping» er årets to fortellinger, og jeg skal ikke en gang prøve meg på noe handlingsreferat. Jeg nøyer meg bare med å si at du må ha vokst opp med Sølvpilen for å ha noen som helst glede av serien. Hadde jeg gitt stjerner etter nostalgifølelsen ville det nok blitt flere enn to, for å si det sånn, men det gjør jeg jo ikke.

God tegneseriejul!