365 sanger om tog

Toget – det miljøvennlige alternativ? Det har ikke alltid vært slik. En gang i tiden spydde togene ut røyk og faenskap, men til gjengjeld fikk de folk frem til målet. Kanskje. Punktligheten var nok så som så for 200 år siden også, men jernbanen var et enormt fremskritt for menneskeheten. Ikke bare førte den folk sammen, den bidro også til enklere postgang og gjorde kommunikasjon adskillig enklere enn før. Vi skal heller ikke undervurdere togets funksjon som fluktmulighet.

I dag har vi epost og telefon og adskillig raskere transportmidler, men det er fremdeles mange som har et nært og/eller nostalgisk forhold til tog. Kommer du fra et lite sted vil togskinnene være et symbol på at det finnes noe større der ute, og det øker proporsjonalt med størrelsen på stedet. Toget tar oss bort fra vår lille tumleplass og ut i en større verden, mot ukjente horisonter, akkurat slik båten hadde en tilsvarende funksjon før det igjen, og hvem vet; i fremtiden får kanskje romraketter oss til å drømme om galakser langt, langt borte?

Selv har jeg alltid elsket tog. Fra jeg var bitteliten har synet av togskinner og tjæreduftende sviller vært intenst forlokkende med sine løfter om å føre meg til ukjente horisonter. Som mangeårig reisejournalist skulle man tro denne rastløse kriblingen i kroppen ville oppstå med fly, men det er tog som virkelig får det til å sitre i meg. Toget er det kjæreste fremkomstmiddel av dem alle.

Utallige låtskrivere har latt seg inspirere av tog i årenes løp og gitt oss tidløse klassikere som «Mystery Train», «Folsom Prison Blues», «City Of New Orleans», «Choo Choo Ch’Boogie», «The Night They Drove Old Dixie Down», «People Get Ready», «Casey Jones» og «Grevling i taket». Togsanger er praktisk talt en egen sjanger, og jeg har samlet 365 av dem i en spilleliste. Det vil si, det egentlige tallet er 364. Jeg har tatt med Hank Williams’ klassiker «Ramblin’ Man» i to versjoner; Hanks egen og Cat Powers spesielle tolkning som hun har kalt «Ramblin’ (Wo)man».

Alle sangene her berører fenomenet tog på en eller annen måte, om det kun er benyttet som en metafor, eller gjennom et fysisk tog, en jernbanelinje, en stasjon eller tilsvarende. Enkelte låter kan virke litt søkt å ha med fordi de handler om T-banelinjer i byer (for eksempel Berlin i «Zoo Station» eller New York City i «Take The A-Train»), men tematisk hører de likevel hjemme på spillelisten. I andre låter er tog bare nevnt i forbifarten («Frank And Jesse James») eller nevnes ikke andre steder enn i tittelen («Train In Vain»).

Nok prat. Det er tid for musikk. Spillelisten åpner med «Mystery Train» fra 1953 og avsluttes med Kenneth Norums helt ferske – og nydelige – «Train Song» fra fjorårets fine album This Too Will Pass, mer enn 24 timer senere. Len deg tilbake og la musikken føre deg til nye horisonter. God tur!