Det er lett å tro at den typiske bandbesetning består av gitar, bass og trommer, men glemmer du tangenter er du ute å kjøre med mindre du skal spille rett opp og ned punk og ikke så mye mer. Et piano, et orgel eller en synthesizer bidrar med alt det krydderet som tenkes kan, og er i mange tilfeller virkemiddelet som skal til for å gjøre en sang virkelig interessant eller løfte den over det ordinære. En velplassert pianosolo kan ha større virkning enn man tror. Var det ikke for Jools Hollands gjestespill på The The-klassikeren «Uncertain Smile» ville verken sangen i seg selv eller albumet den er hentet fra, Soul Mining, vært på langt nær så kjent. Var det ikke for at The Edge spiller sitt distinkte pianotema på U2s «New Year’s Day», ville ikke Håkan Hellström ha plagiert verken pianoet eller gitaren derfra på «sin egen» «Det kommer aldrig va över för mig». Var det ikke for housepianoet på Dr. Albans «Sing Hallelujah», ville den ikke svingt halvparten så mye, og var det ikke for at Al Kooper hadde insistert overfor produsent Tom Wilson på å spille orgel på Bob Dylans «Like A Rolling Stone» ville rockens historie rett og slett sett annerledes ut.

Jeg har laget en spilleliste som feirer tangentenes vidunderlige verden. Her har jeg blandet stykker fra den klassiske musikken med house og disco, sidestilt jazz og dampende sørstatsrock, slengt på litt Beatles her og litt Stones der, lirket inn noen deilige pianobaserte poplåter, god gammeldags honky tonk, son cubano og boogie woogie, kjørt på med litt synthpop og elektronika for syns skyld og veldig mye mer. På noen sanger er tangentene veldig fremtredende, andre steder viktige bestanddeler som ligger mer i bakgrunnen, men INGEN av dem hadde vært like bra uten magien fra de sorte og hvite tangentene.