Av alle de fantastiske låtene på Daniel Kvammens andre album Vektlaus er “Gatelangs gjennom sorg og synd” den mest ellevilt livsbejaende og jublende happy, geilingens fantastiske kjærlighetserklæring til Oslo. På en plate med et så mørkt grunntema som denne har, er sangen en lise å høre når den kommer som nest siste spor, og nå har den fått følge av en musikkvideo som får meg til å le høyt.

Her møter vi mannen som omtales som «Oslos raskeste finne», Magnus Mossige, og han springer gjennom byen som om han hadde fanden i hælene, men er bare glad. Han løper og løper, og når han får øye på en sykkel «låner» han den og sykler og sykler. Han er over hele Oslo på mindre enn fire minutter: På Solli plass og Grunerløkka, i Holmenkollen og på Ekeberg, i Frognerparken og på Operataket, og veldig mange flere steder. Han blir til og med påkjørt, men etter å ha karet seg ut fra Ullevål sykehus, ditcher han rullestolen og løper videre. Ingenting stopper vår mann! Blir du ikke i godt humør av denne videoen – og sangen – er det noe seriøst galt med deg.

La meg for ordens skyld også gjenta hva jeg skrev om «Gatelangs gjennom sorg og synd» da jeg anmeldte Vektlaus i februar:

«Og nu, jävlar, kommer Daniels hyllest til Oslo, “Gatelangs gjennom sorg og synd”. Han har reist seg, han er på rangel og på vei tilbake til de levendes rekker, ikke lenger innsauset i sorg og selvmedlidenhet. Sangen er et nytt jubelrop av en poplåt, en rytmisk treffsikker triumf der Daniel ved sangens start har “ramla ned frå Solli plass til Løkka ein stad, har angst opp til øyrun, men hjartet klart”. Det går i hundre gjennom storbyens “sorg og synd”, som han uttrykker det, og han er bombesikker på at kjærligheten finnes. Hilde Marie Kjersem og Øyvind Ekse svarer ham henrykt i koret, og mot slutten av låta kommer et instrumentalparti som om det er karibisk fest eller i det minste søndag med Frank Znort Quartet på Blå. Det er også så deilig med en låt skrevet av en fyr fra “distriktene” som faktisk hyller Oslo, så syng gjerne med, Henning Kvitnes og Razika: “Oslo-oooooooooooo, me kræsja inn i morgosola, Oslo-oooooooooooo, løft me opp, opp frå jorda”. Og tolker jeg teksten på “Gatelangs gjennom sorg og synd” korrekt er storbyen i denne sammenhengen å regne som Daniels frelse, det eneste stedet han kjenner til hvor han kunne reise seg etter fallet. La meg også nevne at sangen både tematisk og musikalsk står i gjeld til Håkan Hellströms “Känn ingen sorg for mig, Göteborg”, men er enda livligere.»

Her er videoen som er regissert av Brusjan Film: