… og så var atter en måned med seriøst mye god ny musikk forbi. Mars 2025 skiller seg med andre ord ikke ut i så måte. Som alltid er det sluppet flere plater og låter enn det er mulig å høre skikkelig på, men jeg har – også som alltid – gjort et forsøk. Det har resultert i den sedvanlige spillelisten med «the cream of the crop» og noen ord på veien om de aller viktigste.

Det er kommet fem virkelig gode album jeg har rukket å høre nokså godt på, og langt flere som jeg ennå ikke har fått dykket ordentlig ned i. Mine fem «vinnere» er disse:

Destroyer har med Dan’s Boogie skapt et nytt mesterverk. Den noe eksentriske Dan Bejar og musikerne han omgir seg med har laget sin beste plate siden 2015s magiske Poison Season, med ni nye, besnærende, uutgrunnelige sanger du ikke blir ferdig med så lett. Mitt absolutte favorittspor er «Cataract Time», en åtte minutter lang perle av en låt som avsluttes med en nydelig saksofonsolo spilt av bandets tidligere medlem Joseph Shabason.

Duoen Beckstrøm & Wasserman har med The Lost Pilgrims laget en usedvanlig vellydende og sjarmerende plate dypt forankret i americana (som i amerikansk tradisjonsmusikk). deLillos-bassisten og hans kumpan, som en gang i tiden skrev tekster og låter for Dance With A Stranger, Sissel Kyrkjebø og ørten andre store artister, har laget en plate som egentlig ikke ligner så mye på det noen av dem har gjort før, men simpelthen er skikkelig fin.

Noe beslektet er Alison Krauss & Union Stations Arcadia, deres første album på hele 14 år. I den grad man går og venter, kan jeg melde at Arcadia virkelig har vært verdt ventetiden. Den er utsøkt produsert og spilt og inneholder et knippe låter som blåser meg fullstendig av banen. Aldeles nydelig.

Jeg brukte ordet «sjarmerende» litt over her og kan trygt ta det frem en gang til for å beskrive Selena Gomez og Benny Blancos plate I Said I Love You First. Det forlovede paret har samarbeidet om det som er årets fineste «kommersielle» popplate så langt. Den er full av veldig iørefallende sanger og kan skilte med svært vellykkede gjesteopptredener fra Gracie Abrams og The Marias.

Så må vi heller ikke glemme den levende legenden Bryan Ferry som har vendt tilbake i tid og funnet gamle opptak som stammer helt tilbake til 1973 og laget samarbeidsplaten Loose Talk med den britiske maleren og performancekunstneren Amelia Barratt. Hun leser sine små historier med kjølig distanse til hans spennende lydmalerier, og resultatet er mildt sagt fascinerende. Dette er en plate som nok trenger litt tid, og det har jeg tenkt å gi den.

Det er flere plater som trenger mer tid enn jeg så langt har kunnet vie dem, men la meg for all del nevne at du bør sjekke ut albumene til The Shallow Riverbanks, Darling West, John Splithoff, Bob Mould, Edwyn Collins, Susto Stringband, Dingus, Vaarin og Charley Crockett, for å ha nevnt de jeg er aller mest nysgjerrig på.

Jeg må også trekke frem et par enkeltlåter. En artist jeg blir mer og mer interessert i er Yngvil. Hennes nye single «Håndbagasje» handler om å ha mot til å si fra når folk spør hvordan du har det og du faktisk ikke har det så bra. Synes folk det er vanskelig å høre om andres problemer, bør de heller ikke spørre. I fjor ga hun ut en av årets beste singler – «Brente jenter» som er en duett med Synne Sørgjerd – og albumet En fot ut døra som inneholdt duetten «På repeat» med Daniel Kvammen. Yngvil er kort og greit «da shit», et talent som vil nå langt.

Den norske elektronikaduoen EL/NeUe må også nevnes spesielt. Deres nye single «Ein bisschen frieden» er veldig, veldig fengende, et nytt samarbeid med Beranek, i presseskrivet omtalt som «en samling assosiasjoner til fred og fredsbegrepet som gir plass til både pessimisme og optimisme, alt båret frem på en umiskjennelig elektronisk grunnmur – krydret med et catchy refreng, klarinett, vocoder – og et ustemt piano». Hvis du synes tittelen låter kjent er det selvsagt fordi den er lånt fra det vesttyske Eurovision-bidraget fra 1982, Nicoles «Ein bisschen frieden», skrevet av Ralph Siegel med tekst av Bernd Meinunger.

Det har kommet veldig mye mer fin musikk enn dette, både på album og som enkeltlåter. Jeg lar være å nevne flere her, men oppfordrer deg til å sjekke ut moroa sjæl på denne spillelisten. God fornøyelse, og som alltid, en kjempestor takk til alle de flotte artistene som deler kunsten sin med oss vanlige dødelige!