På vei inn i sommerferien legger vi nok en innholdsrik musikkmåned bak oss, med blinkskuddd i øst og vest. Som vanlig har jeg gjort et forsøk på å samle de fineste nye sangene i én spilleliste sånn at du slipper. Her kommer den nysgjerrige lytter til dekket bord.

Jeg er alltid litt i tvil om jeg skal inkludere gamle opptak som utgis på disse spillelisten. Kan en låt fra fem eller ti eller tyve år tilbake betegnes som ny hvis den hentes frem fra gamle arkiv? Dilemmaet meldte seg nok en gang i forbindelse med Bruce Springsteens ferske boks Tracks II: The Lost Albums som er en fantastisk utgivelse, inneholdende 83 sanger, hvorav 74 ikke har vært utgitt i noen form før og derfor kan oppfattes som nye. Jeg falt ned på at det er innafor, og derfor har jeg valgt å ta med den låten jeg liker aller best av disse, den fabelaktige bossa novaen (!) «Follow The Sun» fra albumet som heter Twilight Hours, for øvrig min favoritt av de syv platene i boksen. Vil du lese hva jeg synes om hele sulamitten kan du følge denne lenken til anmeldelsen jeg har skrevet for det utmerkede nettstedet Mat og Drikke.

Men så til månedens øvrige, udiskutabelt nye musikk. Jeg har faktisk aldri vært noen stor Pulp-fan, men jeg har heller aldri hørt bandet så bra som på deres comebackalbum More., det første på 24 år. Dette er neppe langt unna å være deres virkelige mesterverk, så noen ganger tar det bare litt tid. Dette er en plate med gjennomført sterke låter og ikke minst en tydelig retning. Følelsen av at More. er uvanlig gjennomarbeidet er sterk, til tross for at den ble spilt inn på noe sånt som tre uker som ikke er stort i våre dager. Bassist Steve Mackey døde av kreft for to år siden, men bandet er forsterket med Jarv Is, det «andre» bandet til frontfigur Jarvis Cocker, og More. er blitt en plate som både er rik på veldig gode, rike arrangementer, veldig gode melodier og veldig gode tekster. Sanger som «Grown Ups», «Slow Jam», «Farmers Market», «The Hymn Of The North» og «A Sunset» er fremtidige klassikere, men vit at More. altså er et veldig godt album. Det inneholder 11 nye sanger som samlet sett garantert vil hevde seg i tetsjiktet når musikkåret 2025 skal oppsummeres.

Mye pent har vært sagt om Van Morrisons nye plate Remembering Now, og jeg slutter meg mer enn gjerne til skrytegjengen. At det er hans beste plate på mange år er hevet over tvil, og jeg tillater meg å kalle den hans fineste samling nye sanger siden Keep It Simple fra 2008. Det er imponerende i seg selv, og sanger som tittelkuttet, «Down With Joy», «Haven’t Lost My Sense Of Wonder» og «Memories And Visions» er blant noen av de mange gode tilskuddene til en av musikkhistoriens mest rikholdige sangkataloger. Det er godt å ha Van Morrison «tilbake».

Månedens beste nye norske plate er uten tvil debuten til El Cartel fra Fredrikstad. Fronteras er et finskåret stykke ørkenrock, marinert i musikken vi forbinder med Sergio Leones spagettiwesterns og alt som kan assosieres med grenseområdene som deler USA og Mexico, som Los Lobos, tidvis Tom Russell, Dave Alvin og en del andre, og ikke minst Calexico som må sies å ha hatt enorm innflytelse på åttemannsbandet. Det gamle spanske strengeinstrumentet vihuela som brukes mye i meksikansk musikk er en viktig del av bandets uttrykk, spilt av Richard Ahlsen, og El Cartel har også gjort plass i rekkene til to trompetister som drar på med god mariachistemning. Flere av sangene er instrumentaler, og når bandet ikke befinner seg helt i ørkenmodus går de både Jeff Buckley («Adios Amarillo») og R.E.M. («How Far») i næringa. Fronteras er rett og slett gnistrende god!

Også James McMurtry må få litt ekstra omtale. Hans nye plate The Black Dog And The Wandering Boy høres innledningsvis ut som en av hans beste, en til dels knallhard oppvisning i texansk bluesrock med de mest litterære tekstene som er å spore blant månedens utgivelser, i vel så stor og sannsynligvis større grad enn Pulp. Han er en fabelaktig historieforteller, akkurat som hans far, forfatteren Larry McMurtry var det. Bare sjekk dette verset fra «South Texas Lawman»:

South Texas lawman, the work just ain’t the same
Used to you could clock ’em good if they called you any names
Now he’s up on charges for showin’ ’em who’s the boss
He reckons after Vietnam we must’ve all gone soft

Denne historien om en pensjonert politimann er klassisk McMurtry, og en av de beste tekstene han har skrevet på lenge. Det fine er at den bare er toppen av isfjellet. Tittelkuttet er en annen perle, en sang som tar utgangspunkt i en av mange hallusinasjoner faren hadde som han aldri hadde fortalt om. Det var stemoren Faye, Larrys enke, som fortalte om disse, og denne var angivelig hans favoritt. I hendene på ekte talent, blir det gode låter av slikt, og her finner du ytterligere åtte perler, fra den kontante åpningen «Laredo (Small Dark Something)» til avslutningen «Broken Freedom Song». Dette er en plate du bør bruke godt med tid på. Det skal iallfall jeg.

Men du verden så mye mer fint som er kommet og som bør nevnes. Jeg kan ikke ramse opp samtlige, men blant de sykt mange som har gitt meg stor glede i juni 2025 er Julia Mestre, Giske, Thomas & Tvilerne, Maridalen med Lars Lillo-Stenberg, Sam Fender («Rein Me In» er en ny versjon av en låt fra hans nyeste album, nå som duett med Olivia Dean), Frida Sings, Chris Stapleton, Marie Tveiten, Celeste, Jørgen Nordeng, Håvard Lippestad, Mark Ronson med Raye, Erik Lukashaugen, Erik Flaa, Veronica Maggio, Juan Wauters, Marte Eberson med Paal Flaata, Bonnie & The Jets, Luna Li med Hope Tala, Ravi, Malin Pettersen, Jeffrey Martin, Kae Tempest, Frankie Cosmos, Paul Carrack, Norma, Valkyrien Allstars, Anders Buaas, Blood Orange, North Mississippi Allstars, Mavis Staples, Martin Hagfors, Rodney Crowell, Jill Sobule (R.I.P.), Jonathan Floo & Namsfogden, Sarah McLachlan, Marine, Silver Lining, Evig Ferie, Hallesby, Haim, Klossmajor, Guren Hagen, Tonje Halbjørhus, Cole Swindell, Dierks Bentley, Quarter Wolf, Paul Weller, Steven Keene, Daniela Reyes, Anna Soleil, Durand Jones & The Indications, Wunderkammer, Alice Phoebe Lou, Harald Lassen, Du&Du, Jonas Alaska, Yngvil, Kaja Gunnufsen, Dylan Mondegreen, Odin Brennhaug, Licking The Moose, Per Gessle, David Byrne, Kajsa Balto, The Shallow Riverbanks, Neil Young & The Chrome Hearts, Kristi Brud, Mary Chapin Carpenter med Anaïs Mitchell og Baxter Dury med JGrrey.

Puh! Der var det mange navn, og jeg skulle gjerne ramset opp flere, men vi må over til musikken. God fornøyelse, og som alltid en stor takk til alle artistene som lager så fantastisk mye musikk som vi andre kan ha glede av.