Tom Michell
«The Penguin Lessons»
(Penguin/Michael Joseph)
[usr 5 text=»false»]

Noen bøker resonnerer på en helt egen måte. Den sanne historien The Penguin Lessons er noe av det fineste, klokeste og mest rørende jeg har lest på lenge, en bitte liten bok om en minst like liten pingvin som ga stor glede til alle som møtte den, og en bok som gir stor glede til alle som leser den.

Historien om magellanpingvinen Juan Salvador er egentlig ganske utrolig. En ung engelskmann, Tom Michell, har fått lærerjobb på en kostskole i 70-årenes Argentina, en turbulent tid i et turbulent land på et turbulent kontinent. Det han har av fritid benytter han til å utforske det han kan rekke over av nabolandene – han er ung, fri og fornøyd, glad for å ha kommet ut av Europa, nysgjerrig på det meste og i besittelse av en betydelig utforskertrang.

På vei hjem etter en lang reise under en ferieperiode befinner han seg i kystbyen Punta del Este i Uruguay. Når han har pakket og rengjort leiligheten han har lånt før han skal tilbake til Buenos Aires neste dag, bestemmer han seg for å ta en spasertur langs havet. Et stort oljeutslipp har funnet sted, og Michell ser til sin forferdelse tusenvis av pingviner ligge døde på stranden, tilgriset av olje. De har lidd en grusom død, men utrolig nok får han øye på en bevegelse blant alle de døde pingvinene. Én liten tass har klart seg, og Michell stavrer seg frem mellom de døde dyrene, mer på instinkt enn noe annet, og redder den ene lille pingvinen som på mirakuløst vis har overlevd katastrofen.

Møt Juan Salvador (Juan Frelseren), eller Juan Salvado (Juan den Frelste) som han snart ble hetende blant venner, og dem ble det mange av. Uten egentlig å ha noe annet valg tar Michell med seg Juan Salvador hjem til kostskolen, der den lille pingvinen vekker stor oppstandelse og blir hele skolens maskot og fortrolige. Alle som møter Juan Salvadors tillitsfulle blikk faller pladask, og alle føler at de kan betro seg til ham og at han forstår problemene deres. Kort sagt er han en svært god lytter.

Les også: Maja Lundes Bienes historie

En liten takterrasse hører med til Toms leilighet, og her finner Juan Salvador seg godt til rette, mens det store skoleområdet (med svømmebasseng) blir hans lekegrind. Det virker å være lettere å ta vare på en liten magellanpingvin enn man kanskje skulle tro. De er sosiale vesener, veldig tilpasningsdyktige, sier ikke stort og er svært gemyttlige, nysgjerrige og generelt likandes så sant de har det godt. Når de ikke har det – som Michell finner ut når han besøker dyreparken i Buenos Aires – er de triste, apatiske og sørgelige å se på.

Tom Michell dro tilbake til England der han slo seg ned i Cornwall etter sitt eventyr i Argentina, og ifjor, omtrent 40 år etter hans møte med Juan Salvador utga han denne nydelige boken. Selv har jeg aldri eid dyr, men det er ikke fordi jeg ikke er glad i dem. Ikke alle dyr er kloke som oss mennesker, men jeg tror likevel vi kan lære mye av dem. Av deres hengivenhet, tillit og livsglede, så fremt de lever under de rette forhold. Juan Salvadors historie lærer oss mye, akkurat som den lille magellanpingvinen lærte Tom Michell en hel del, derav tittelen The Penguin Lessons. Det er en bok som indirekte handler vel så mye om miljøvern og miljøproblematikk, om overbefolkning og utryddelse av dyrearter, om vår likegyldighet og manglende omsorg for naturen rundt oss. Historien utspiller seg også i en tid der det virkelig ikke var stas å være argentiner (eller søramerikaner, for den del), i en politisk svært utrygg tid, og blir ikke mindre oppsiktsvekkende med dette som bakteppe. Juan Salvador er på en måte stormens øye, der alt er rolig, mens verdensbegivenhetene virvler rundt på alle kanter.

La meg også legge til at Michell skriver veldig godt, og at han har et poetisk og samtidig forholdsvis usentimentalt språk. Likevel er det ikke til å unngå at man blir rørt av denne historien. Juan Salvadors blotte eksistens og hans samspill med en ung lærer, hans elever og kolleger er usedvanlig fengslende. Den lille pingvinen hadde stor betydning for de som var så heldige å få møte ham, og bare det å lese om ham føles som et privilegium og som at vi også lærer ham å kjenne. Vi er Tom Michell stor takkskyldig for å ha delt denne historien med oss – det er nemlig en historie å bli glad av.

Les også: Bli elefantfadder