Hermann/Yves H.
«Old Pa Anderson»
(Faraos Cigarer)
[usr 6 text=»false»]

Historien om de amerikanske sørstatene og rasisme går hånd i hånd, og skjøt fart etter den amerikanske borgerkrigen (1861-65) som blant annet førte til at slaveriet ble opphevet. Med opprettelsen av borgerverngruppen Ku Klux Klan og en dyp segregering i samfunnet var rasismen i stater som Alabama, Mississippi og Georgia av et kaliber som knapt er til å tro i et vedtatt sivilisert land som USA.

Nå har den belgiske tegneserieskaperen Hermann Huppen (kunstnernavn Hermann) og hans sønn Yves Huppen laget et frittstående album som forteller en slik historie, satt til en småby i Mississippi i 1952. Den nå 77 år gamle Hermann har gjennom en lang og rik karriere blant annet skjenket oss seriene Red Kelly, Bernard Prince, Jeremiah og Tårnene i Maury-skogen, og har i de senere årene hvor han og sønnen har dannet et fruktbart partnerskap, også laget en rekke enkeltstående album, mange av dem med handling fra USA.

Old Pa Anderson er det beste fra duoen på en god stund. Jeremiah-albumene kommer jevnt og trutt, men er stadig mer preget av den samme formelen og kommer liksom ikke videre. Det er blitt noe veldig rutinepreget over dem, og derfor er utgivelsen av Old Pa Anderson så til de grader gledelig. Dette er ravnsvart noir som kunne vært basert på et manus av pulpforfatteren Jim Thompson som skrev uhyggelige romaner som The Killer Inside Me, The Getaway og Pop. 1280.

Les også: På Fiske-tur

Tittelfiguren er en trist og stillfaren svart amerikaner hvis barnebarn forsvant sporløst for åtte år siden, og når kona hans dør, kommer en gammel nabo på besøk med opplysninger som fører til at det blir avslørt at barnebarnet ble kidnappet, og sannsynligvis voldtatt og drept av tre hvite menn. Gamle Anderson setter seg fore å straffe de skyldige og legger ut på sitt skjebnesvangre hevntokt.

Åpningspanelet fra Old Pa Anderson er Hermann på sitt stemningsskapende beste.
Åpningspanelet fra Old Pa Anderson er Hermann på sitt stemningsskapende beste.

Uten å røpe hele handlingen, kan jeg si at dette ikke er en tegneserie med happy ending. Det er mørkt og deprimerende, og Hermanns fantastisk stemningsfulle akvareller/tegninger yter Yves’ stramt fortalte historie full rettferdighet. Tegningene understreker hele tiden den elendigheten og maktesløsheten som ligger i det segregerte samfunnet, der de svarte holdes nede med alle midler og behandles verre enn bikkjer.

Med poetisk nerve geleides vi gjennom fortellingen som er til de grader stilsikker. Old Pa Anderson er et sjangermessig blinkskudd og et imponerende tidsbilde. Det er også en historie som antyder en form for rasisme som er så inngrodd i samfunnet at man blir matt og pessimistisk også på vegne av kommende generasjoner. Med det i hu er den også en advarsel til dagens europeere, der vi over hele kontinentet ser en økende rasisme og politisk høyrevridning der toneangivende politiske krefter maner til fremmedfrykt, skepsis og til syvende og sist hat. Old Pa Anderson er en knakende godt fortalt historie som treffer på flere plan.

Les også: Mesterlig skildring av krigsfangelivet