Det er 6. juni og Sveriges nasjonaldag, også kjent som «svenska flaggans dag». I den anledning vil jeg gjerne få sende et lite «hej allihopa» til våre kjære naboer i øst. Det gjør jeg i form av en spilleliste med 100 musikalske bidrag til vårt kollektive velvære, de fleste av dem på svensk, med noen svært få engelske – og ett instrumentalt – innslag.
Man kan si mye om svensk musikk, en vesentlig del av dette i vennligsinnede ordelag. Sveriges bidrag til verdens musikkarv er betydelig, eksemplifisert med viser og folketoner, skamløst fengende pop og alle tenkelige og utenkelige sjangere fra musikkens kriker og kroker. Min spilleliste favner kun toppen av dette gedigne isfjellet og fokuserer primært på melankolske viser og jublende glad popmusikk, der sangene i sistnevnte kategori til tross for sine ofte durbaserte melodier, rett som det er ledsages av mollstemte tekster.
Jeg liker Sverige, jeg liker svensker, og jeg liker det svenske språket. Dette er utvilsomt et godt utgangspunkt for også å sette pris på svensk musikk. Imidlertid har utvekslingen av kultur mellom naboland i tilfellet Norge/Sverige bestandig vært en enveisaffære, og det er i grunn litt leit, spesielt i 2024 når nivået på norsk musikk er rekordhøyt, hvilket det i og for seg har vært i en god del år nå. Vi har til og med internasjonale superstjerner som girl in red og Aurora som setter fyr på verdens konsertscener og hitlister uten at svenskene virker nevneverdig imponert eller interessert.
Dette fikk jeg senest bekreftet for få uker siden, i Gambia av alle steder. Der satt jeg på fjong restaurant på fjongt hotell sammen med mine to nye svenske venner – la oss kalle dem «Fredrik» og «Filip» – og jeg ville snakke om musikk. De klarte knapt å huske at a-ha er norske, mens jeg liret av meg det ene svenske navnet etter det andre.
– Men kjenner du «Inget stoppar oss nu» med BlackJack? spurte de. Nei, jeg gjorde ikke det. De lot meg få en smakebit av noe som viste seg å være en svensk dansebandklassiker via (den svenske strømmetjenesten) Spotify, og umiddelbart sang de med av full hals: «För i natt, i natt är det du, är det jag…»
Under gitte omstendigheter kan selv den mest motstandsdyktige feinschmecker besudles av en sang han eller hun normalt ikke en gang ville oppsøkt om all annen musikk umiddelbart opphørte å eksistere. Dette skjedde meg. Visse ting sier man egentlig ikke høyt, men jeg gjør det likevel: Jeg digger «Inget stoppar oss nu». Det gjør meg formodentlig ikke til BlackJack-fan. Jeg stopper nemlig her, marginalt som danseband dog er, i det minste i kosmisk forstand.
Men når jeg først skulle lage en spilleliste med svensk musikk fikk «Inget stoppar oss nu» naturligvis en plass. Til alt overmål sendte min kone Helle meg en dansebandlåt da hun var i Sverige i forrige uke og en bussjåfør spilte en sang som heter «Robot Romeo» (med Jigs) på full guffe. La meg ile til hennes forsvar og forklare at hun sendte den i «ironisk» hensikt, men inn på lista med den også!
Frykt ei, de færreste av de resterende 98 låtene er dansebandlåter. Her er svensk melankoli og visetradisjon fra Den stora svenska sångboken tungt representert ved bautaer som Cornelis Vreeswijk, Evert Taube og Fred Åkerström, og Jan Johanssons uutgrunnelig vakre tolkning av folketonen «Visa från Utanmyra» bidrar til å gi spillelisten et udiskutabelt kvalitetsstempel. Når det er sagt har jeg en anelse om at «enkelte» vil rynke på nesen og heve den en smule i sky over å oppdage at jeg også har gjort plass til Carola, Herreys og opptil flere andre Melodifestivalen- og Eurovision Song Contest-deltagere. Dem om det.
Jeg har bestandig beundret svenske artister for at de aldri ber om unnskyldning for å være kommersielle. Det virker som deres omgang med popmusikkens frekkeste og mest virkningsfulle virkemidler og triks – allsangvennlige refrenger, moduleringer, umiddelbare hooks og masse greier – er del av deres DNA, og at å slåss mot overmakten (les; store amerikanske og britiske artister) er skikkelig gøy og noe man simpelthen gjør. Som BlackJack sier det – «inget stoppar oss nu».
Blant de 100 sangene på spillelisten finnes mange slike – «En jävel på kärlek», «Kom igen Lena», «Michelangelo (men så svara då!)» og «Sommartider», for bare å ha nevnt noen få – men det er selvsagt også nok av innslag som ikke kan beskyldes for det samme. De bindes likevel sømløst sammen av en anerkjennelse av at du som komponist kommer fryktelig langt med en god melodi. Det gjelder Imperiet og Thåström solo (to av Imperiet-låtene her er tolkninger av svenske viseklassikere), det gjelder Alina Devecerski og Silvana Imam og Petra Marklund og Daniel4Ever, alle artister som i realiteten befinner seg langt bortenfor den svenske visetradisjonen.
Noen ord om tekst: Alle vet at «Så länge skutan kan gå» er verdens klokeste sang, men her er veldig mye mer med høy lyrisk verdi. Sjekk «Jag ger dig min morgon», «Besvärjelse (Vi kommer älska dig då)», «Död och himmel» og «Fyllot och Miss World» og bli lamslått over hvor godt det er mulig å skrive.
En spilleliste som denne uten ABBA – og noen få andre engelskspråklige hits – ville vært utenkelig for meg. Vær likevel klar over at dette ikke er et forsøk på å lage den definitive svenske spillelisten. Det er ikke nødvendigvis mine 100 svenske favorittlåter heller, men 100 sanger jeg synes er skikkelig fine. Og ja, det inkluderer «Inget stoppar oss nu», og det kryr av utelatelser. En liste som denne kunne fint mangedobles, men det får noen andre i så fall ta seg av.
Nå er det tid for musikk. Grattis med dagen til Sverige, du gamla, du fria!