Fanden og hans oldemor har gitt ut nye julelåter de seneste årene, i en tsunami av svært vekslende kvalitet. Det er ikke måte på hva som tilsynelatende ukritisk pøses ut i håp om å skape en ny «All I Want For Christmas Is You» eller «Driving Home For Christmas», og jeg, som i utgangspunktet er svært vennlig innstilt til julemusikk, begynner å få dosen.

Jeg er normalt ganske romslig i møte med hardtarbeidende artisters innsats, men i mange år nå har det vært så mange som gir ut nyskrevne julelåter – eller gjør nye og meningsløse versjoner av gamle travere som gjerne er mer enn gode nok – at jeg ikke helt ser poenget.

Det ligger nok helst gode hensikter bak disse innspillingene, og man skal heller ikke ta lett på ønsket om å skrive en hit av typen «Home For Christmas» eller «Nordnorsk julesalme», sanger som tilsynelatende får evig liv. Lykkes du som låtskriver i noe slikt, har du sikret deg og kan potensielt trekke deg stille tilbake, men det er virkelig ikke mange forunt, og man kan få inntrykk av at «alle» er med i kampen.

At julesanger er sentimentale ligger nærmest i sakens natur, og skal ikke brukes mot dem. For de fleste er julen en høytid der følelsene bobler til overflaten – gode så vel som vonde – og det er en tid som er vanskelig for svært mange. Det bør adresseres, og mange julesanger gjør nettopp det. Mange synger også om hvor godt det er å komme hjem til jul, om at familien samles, om gjensyn med gamle venner, om julemiddager og andre sosiale anledninger. Julen handler om bitende kulde eller overflod av gaver, om intens ensomhet eller at en frelser ble født for mer enn 2000 år siden. Den handler om håp og glede, om sorg og savn. Den er en kontrastenes høytid.

Julemusikken gjenspeiler alt dette, og mange moderne julesanger er med rette blitt klassikere som spilles igjen og igjen, gjerne så det er direkte plagsomt og du er møkk lei når julen først er her. Stakkars dem som jobber i butikk i november og desember, sier jeg. Ikke spør dem hva de synes om «Last Christmas». Da slår de.

Jeg skal ikke være han grinchen som sier at det holder nå, at vi har mange nok julesanger som det er. Ny musikk må til for at verden skal komme videre, og det gjelder også julemusikken. Problemet er at så mange tror de kan skrive en ny fremtidig klassiker, og at så få er i stand til det. Den obskøne mengden nye julelåter hvert år er som en utømmelig kilde av sentimentalt vrøvl og forslitte floskler, og kun et fåtall er verdt å ha med videre. Dessuten er det ikke tvingende nødvendig med barnekor eller dombjeller for at lytteren skal forstå at det handler om jul. Jeg bare nevner det.

Kanskje er det så enkelt at dette må begrenses litt? Mengden ny julemusikk er så stor at det skal godt gjøres å bli lagt merke til, så hvorfor kan ikke verdens mange dyktige artister finne på noe annet? På den annen side er det antageligvis et urimelig ønske, særlig med tanke på at det skal godt gjøres å bli lagt merke til uavhengig av hva du driver med innen musikk.

Så er julemusikken bare blitt dritt? Nei da, ingen fare. I spillelisten under har jeg samlet 25 av årets nye innspillinger (som for så vidt er et høyt tall, men bare en mikroskopisk andel av alt som har kommet) som jeg oppfatter som gode. Det er nok litt sentimentalt vrøvl her også, og ikke alle låtene er fri for dombjeller eller barnekor, men det er så jeg tolererer det. God jul!