Billy Joel har et ufortjent dårlig rykte hos mange. Det skyldes nok først og fremst to ting: En plass i skyggen av den mer anerkjente (les; aksepterte) Bruce Springsteen, som har mange av de samme referansepunktene som Joel (østkyst, inspirasjon fra 50- og 60-tallets R&B og rock’n’roll, historieforteller), samt en mer løssluppen og «kommers» tilnærming til musikken. Der Springsteen ofte viser mørkere sider både musikalsk og lyrisk, har det alltid vært naturlig å betrakte Joel som mer av en lettvekter. Begge debuterte og ble store på 70-tallet, og du kan oppsummere det første tiåret på den måten at det var Billy Joel som fikk de store hitsinglene, mens Bruce Springsteen ble sittende igjen med æren og anerkjennelsen.
I dag fyller Billy Joel 70 år, og han har ikke utgitt en plate med ny musikk siden River Of Dreams i 1993, om vi velger å se bort fra den klassiske platen Fantasies & Delusions der den britisk-koreanske pianisten Richard Hyung-ki Joo fremfører komposisjoner av Joel. Springsteen har brukt tiden langt bedre altså, men ser vi nærmere på Joels 12 studioalbum inneholder de jaggu noen skatter.
De mest kjente sangene – «Piano Man», «We Didn’t Start The Fire», «Uptown Girl» og «Movin’ Out (Anthony’s Song)», for å ha nevnt noen – er aksepterte klassikere fra den nyere del av den store amerikanske sangboka, men graver vi litt dypere finnes også mye fint. Jeg har satt sammen en spilleliste med 36 sanger jeg synes representere låtskriveren og artisten Billy Joel svært godt, med en viss hovedvekt på 70-tallsproduksjonen hans. Hans siste tre album The Bridge (1986), Storm Front (1989) og River Of Dreams (1993) er – la oss bare innse det – ikke særlig minneverdige.
Men altså:
Sing us a song, you’re the piano man
Sing us a song tonight
Well, we’re all in the mood for a melody
And you’ve got us feelin’ alright
Sjekk også: Blir dette den aller beste sangen utgitt i 2019?
Jeg registrerer at du ikke har tatt med You May Be Right (1980). Etter min mening er det en av hans beste låter. Det nærmeste han har vært drivende rock’n roll.
Kjempelåt! Glass Houses var det første Joel-albumet jeg hørte, og derfor også det jeg har et sterkest forhold til. The Stranger og kanskje flere andre er muligens bedre plater, men det er noe med den første kjærligheten.