Dumt, men morsomt – klassisk Will Ferrell, altså
Den nye filmen You’re Cordially Invited inneholder en solid dose dum Will Ferrell-humor, og godt er det. Det er jo noe av det morsomste som fins.
Will Ferrell – i mine øyne en av filmbransjens morsomste menn – har alltid vært åpen om sin mentale helse. Han sliter med depresjon, og det gjenspeiles i mange av filmene hans og i måten han nærmer seg rollene på. Stilen hans er tilsynelatende enkel og lett fjollete, men den rommer en skjørhet og menneskelighet som vekker både gjenkjennelse og en viss sympati for de mange håpløse karakterene han spiller.
Således er ikke rollen hans som enkemannen og alenefaren Jim i You’re Cordially Invited – en komedie om to bryllup som kolliderer – særlig annerledes enn andre av rollene hans. Dessuten er filmen helt på det jevne, men siden det er Ferrell og den bare av den grunn bærer i seg en ørliten grad av uforutsigbarhet, har den også en viss underholdningsverdi. Ferrell har nok vært adskillig bedre – og gærnere – før, i filmer som Zoolander, Old School, Anchorman og Talladega Nights, for å ha nevnt noen få, men det er mer enn nok å la seg glede over også denne gangen til at en time og 45 minutters tid går som en lek.
Kort oppsummert møter vi to familier som skal feire bryllup, samtidig og på samme sted, på et hotell på den lille øya Palmetto Island i Georgia, der det kun er plass til ett selskap og det heller ikke finnes alternative innlosjeringsmuligheter. Jim skal gifte bort sin datter Jenni (Geraldine Viswanathan) som han står i overkant nært etter at han ble alene med henne. Det andre bryllupsselskapet tilhører Reese Witherspoons rollefigur Margot. Hun har gjort karriere innen TV i Los Angeles og er totalt fremmedgjort i forhold til familien hjemme i sørstatene som hun forlot mange år tidligere. Nå har hun påtatt seg å arrangere lillesøsteren Neves (Meredith Hagner) bryllup i sine gamle hjemtrakter, og ingenting tyder på at det vil gå knirkefritt for seg.
Når Jim og Margot oppdager at de på grunn av uheldige omstendigheter er dobbeltbooket på hotellet, flyr de forutsigbart nok i tottene på hverandre, og det er ikke særlig overraskende at konflikten vokser seg kjempestor. Det er neppe det mest originale påfunnet i filmhistorien, men det gjør jobben, og det er langt på vei takket være innsatsen til skuespillerne. Både Ferrell og Witherspoon er utmerkede, og mange av bifigurene, særlig på Margots side, er ordentlig morsomme. Jeg holder således en knapp på Margots mor Flora (Celia Weston), en strålende gestaltet Southern Belle med skarp tunge og nådeløst vidd.
Alt i alt er You’re Cordially Invited en vennligsinnet, hjertevarm og underholdende komedie, om enn ikke stor filmkunst. Lik den eller ei, men én ting er sikkert: Du vil aldri høre Kenny Rogers og Dolly Partons «Islands In The Stream» på helt samme måte etter å ha sett denne filmen.
