De fleste med en smule god smak er enige om at Vince Gilligans Breaking Bad er en av de mest imponerende vellagde og velspilte TV-seriene som er laget i nyere tid. Gjennom fem sesonger fulgte vi den kreftrammede kjemilæreren Walter Whites ferd fra famlende crystal meth-produsent til iskald narkokonge. En av seriens bifigurer var den uimotståelige forsvarsadvokaten Saul Goodman med slagordet ”Better Call Saul” som sin signatur.

Alle som har sett Breaking Bad er nok klar over at serien har fostret en spin off-serie kalt Better Call Saul. Den tar oss tilbake i tid, seks år før handlingen i Breaking Bad, til den gang Saul het James Morgan ”Jimmy” McGill og utdannet seg til advokat. Serien er temmelig annerledes enn ”originalserien”, men tonen er den samme. Den underliggende usikkerheten og uforutsigbarheten om handlingens videre gang, de voldsomme og uventede utbruddene av vold (som er svært få her, skal sies), og den generelt illevarslende stemningen er der hele tiden, og etter som serien utspiller seg tårner stadig flere spørsmål seg opp, akkurat som i Breaking Bad.

Bob Odenkirk gjør en gnistrende innsats i tittelrollen, og vi får også gjensyn med andre skikkelser fra Breaking Bad, ikke minst den livsfarlige og tilsynelatende iskalde håndlangeren Mike spilt av Jonathan Banks. Serien fortelles på forskjellige nivåer i tid, og den aller første scenen i episode 1 foregår tidsmessig etter hendelsene i Breaking Bad.

Den første sesongen på ti episoder ligger i sin helhet på Netflix og anbefales sterkt. Foreløpig er 13 nye episoder bestilt til en sesong 2, og det skal vi være glade for. Sannsynligvis blir de sendt i tidlig 2016. Det er bare å glede seg – og undre seg over hvor ferden skal gå videre.