Fjellandsbyen Orgosolo på Sardinia var i sin tid beryktet for banditter. Byen var preget av kidnappinger og forskjellige typer kriminalitet, og som på nærliggende øyer som Sicilia og Korsika har også Sardinia strevd med blodhevn og slektsfeider gjennom generasjoner. Fra fjellene rundt Orgosolo kom bandittene ned til landsbyen og hengte opp dødsdommer over sine fiender på kirkedørene.

Fullt så galt er det heldigvis ikke lenger, men mytene og historiene om de sardinske bandittene lever videre. I bokhandlere på øya er bøker om bandittene en sentral del av utvalget, og det sier jo sitt. Og i 1961 laget Vittorio de Seta en film kalt Banditi a Orgosolo som handlet om de gamle tiders bandittvirksomhet.

I kjølvannet av studentopptøyene som preget deler av den vestlige verden på slutten av 60-tallet, etablerte «politisk kunst» seg mange steder på Sardinia i form av veggmalerier, eller graffiti om du vil. Det første registrerte veggmaleriet i Orgosolo er fra 1969 og var signert Dionoso, navnet på en gruppe anarkister. Fenomenet skjøt fart, og i dag er Orgosolo en turistmagnet der det fremdeles dukker opp ny graffiti. Med årene har også emnevalgene utviklet seg. Det er ikke lenger bare lokale forhold som «kommenteres», men også internasjonal politikk.

I fjor høst var jeg en tur i Orgosolo og spaserte rundt en times tid. I bildekarusellen på toppen av siden ser du mine inntrykk.