Popmusikk, altså! Det er noe av det beste som finnes i hele verden, og 2024 har gitt oss utrolig mange gode hits – og selvsagt også mange bedritne. Dem skal det ikke handle om her.
Når jeg setter sammen mine årsbestelister – over de beste albumene og de beste sangene – er det med litt ulike kriterier. Album bør være helhetlige og inneholde en klar overvekt av gode låter, mens en god låt strengt tatt klarer seg helt utmerket på egen hånd. For å illustrere: Sabrina Carpenters siste album Short n’Sweet havnet på 74. plass på albumlisten min, mens jeg har plassert min favorittlåt derfra – uimotståelige «Espresso» – på 17. plass over årets beste låter.
Jeg kunne strengt tatt ryddet plass til «Please Please Please» fra samme plate også, men for variasjonens skyld har jeg valgt å begrense meg til én sang per artist. Jeg kunne for eksempel fint hatt med flere perler fra Billie Eilish, Frank Hammersland, Lola Young, Willie Nelson, Dua Lupa, Charli xcx, Charley Crockett, Charlie Skien og flere andre også, men jeg synes listen over årets 100 beste låter blir både bedre og mer interessant på denne måten. Det skal presiseres at jeg har gjort unntak for duetter og gjesteopptredener.
En forskjell på album- og låtlistene er nok at det på sistnevnte er større rom for nettopp popmusikk, for gode, gammeldagse hitsingler, vel å merke med klare reservasjoner. Selv om Charli xcx ikke har hatt en hit med «Everything Is Romantic» synes jeg den er enda bedre enn monsterslagere som «360» og «Apple», mens Billie Eilish’ hit «Birds Of A Feather» faktisk kom med på bekostning av den omtrent like gode «Chihiro» som ikke har vært sluppet som single.
Rangeringen er det også noe å si om, for eksempel at den er uhyre upresis, basert på en kombinasjon av magefølelse, entusiasme og dagsform, men tetsjiktet er jeg trygg på. Jo lenger ned på listen derimot, dess usikrere plasseringen. Si at jeg fra 20. plass eller der omkring har vært stadig mer i tvil om hvorvidt den ene sangen er bedre enn den andre. Kunne for eksempel Yngvil og Synne Sørgjerds «Brente jenter» byttet plass med Finneas’ «For Cryin’ Out Loud!»? Jeg ser ikke bort ifra det, men samtidig er jeg fornøyd med å ha dem på henholdsvis 36. og 37. plass.
Jeg har valgt å skrive noen linjer om hver av mine ti favorittlåter, og lister deretter opp de resterende 90. Nederst på siden finner du den uunngåelige spillelisten med samtlige av mine 100 favoritter fra året vi har snart har lagt bak oss. Den er fin, den! God fornøyelse, og til alle artistene: Tusen takk for musikken!
Sjekk også de 75 beste albumene utgitt i 2024!
- Chappell Roan: «Good Luck, Babe!»
Ingen har sunget bedre på plate i 2024 enn det Chappell Roan gjør her. Når hun går ut av broen (den som begynner med tekstlinjen «and when you wake up next to him in the middle of the night») er det ingen som kan stoppe henne. Før det endelige klimakset tar «Good Luck, Babe!» rett og slett sats på en måte jeg knapt kan huske å ha hørt maken til noen gang, med mulig unntak av det Morten Harket presterte på a-has «Living A Boy’s Adventure Tale» for snart 40 år siden. Dette alene er dog ikke nok til å plassere «Good Luck, Babe!» helt øverst blant årets låter. Den er heldigvis også et utsøkt eksempel på heidundrende god popmusikk, et stykke håndverk som lover mer enn godt for Roans andre album som forhåpentligvis materialiserer seg i 2025. Hun er dessuten en av headlinerne på Øyafestivalen i august, og det er definitivt noe å glede seg til. - Lola Young: «Messy»
At Kirsty MacColl kom fra Croydon er kanskje ikke i seg selv nok til å sette dette ofte nedsnakkede bysenteret sør i London på det kulturelle verdenskartet, men når Lola Young også er herfra gjør det meg litt ekstra interessert. «Messy» er den nest beste sangen jeg har hørt i 2024, enda bedre enn hennes ferske single «Flicker Of Light», en mid-tempo supercatchy poplåt med en tekst som gjør en vag sammenligning med Kirsty relevant. Lola Young er diagnostisert med schizoaffektiv lidelse som litt forenklet innebærer at hun sliter med at hun er både schizofren og bipolar. Det kan ikke være mye moro, men i den selvransakende «Messy» – som også er en kritikk av en eks-kjæreste som ikke har så stor forståelse for hva hun strever med – setter hun ord på tilstanden på en humoristisk og svært treffsikker måte. Youngs omgang med ord og formuleringer er misunnelsesverdig, og når hun samtidig kjenner sin vei rundt en god melodi føler jeg meg trygg på at vi har mer godt i vente. Hun er bare 23 år gammel og har alllerede gitt ut to album, noen EPer og en haug med singler, og formkurven er stigende. - David Gilmour feat. Romany Gilmour: «Between Two Points»
Jeg er til de grader blant dem som er glad i en god coverversjon (det finnes flere gode eksempler på denne listen), men at noen av dem havner på Topp 10 når jeg skal oppsummere årets beste nye låter er uvanlig. David Gilmour og datteren Romanys versjon av The Montgolfier Brothers «Between Two Points» er imidlertid så altoppslukende vakker at det nesten ikke går an. Hun har en intenst nydelig stemme som elegant turnerer svært gode tekstlinjer som «start accepting things from day one, and then things can’t go too wrong» og «your guardian angel gives up the ghost» (da vet du at du er i trøbbel). For øvrig var sangen som opprinnelig ble utgitt i 1999 ukjent for meg, og dermed var det nok også enklere for den å gjøre inntrykk. Originalen er nydelig, men far og datter Gilmour klarer så til de grader å gjøre den til sin, å tilføre en allerede perfekt innspilling ytterligere dimensjoner. Det er godt gjort. Og når David Gilmour i det instrumentale sluttpartiet trår til med sitt karakteristiske gitarspill vet du at verden for en stakket stund er i perfekt harmoni. - Aaron Frazer feat. Cancamusa: «Dime»
Aaron Frazer er den syngende trommeslageren fra Durand Jones & The Indications, og smellvakre «Dime» («si meg» på spansk) er hentet fra hans andre soloalbum Into The Blue. «Dime» er en duett med den chilenske popstjernen Cancamusa (se også 78. plass), og jeg skal hilse å si de har stemmer som kler hverandre. Teksten er bilingval, og når de blander stemmer og språk i refrenget foresvever «Dime» meg å være det mest perfekte stykke neosoul jeg har hørt siden Durand Jones & The Indications «Cruisin’ To The Parque» fra 2021 som også ble sunget av Frazer og var en duett med Portland-artisten Y La Bamba (Luz Elena Mendoza). «Dime» er for øvrig utsøkt romantisk, en hyllest til kjærligheten i en bråkete verden. Det er et av populærmusikkens mange positive aspekter, at den som søker et pusterom i ny og ne finner det her - Dua Lipa: «These Walls»
Det har som antydet vært et godt år for popmusikk, og få sanger har vært så umiddelbart fengende som «These Walls». Dua Lipas tredje album Radical Optimism kan skilte med flere blinkskudd, men denne vasker lett gølvet med resten. At en sang om et forhold på full fart mot avgrunnen kan fremstå som så jublende glad er et eksempel på dette kanskje fremste paradokset innen popmusikken (jfr. minst «halve» katalogen til The Beatles og «alt» utgitt på Motown på 60-tallet), og «These Walls» er følgelig meget godt egnet for allsang og fest. Dua Lipa er i besittelse av en stemmeprakt og en kraft som virkelig bærer sangen og gir den vinger. I et pop-perspektiv er dette følgelig ren perfeksjon. For en måneds tid siden ble den utgitt på nytt som en tospråklig duettversjon med den belgiske popstjernen Pierre de Maere, og den bør selvfølgelig også sjekkes ut. - Beth Gibbons: «Floating On A Moment»
Her velger jeg å sitere meg selv. Det jeg skrev om «Floating On A Moment» da den ble utgitt i februar er til de grader relevant fremdeles: «… simpelthen noe av det mest besnærende jeg har hørt på lang, lang tid. Å klassifisere denne sangen er tilnærmet meningsløst, den er stemningsfull og svevende og befinner seg et sted i krysningspunktet mellom popmusikk og folkemusikk med et SVAKT snev av avantgardistisk jazz, ikke ulikt Goldfrapp eller for den saks skyld Kate Bush. I sum er dette et stykke musikk som praktisk talt er utenfor den menneskelige fatteevne å ta inn over seg, så vakkert er det, og jeg kan vanskelig forestille meg at så mye vil kunne overgå denne sangen når 2024 skal oppsummeres. Jeg dør nesten av fryd…» Jeg var tydeligvis inne på noe. «Floating On A Moment» ble altså kun forbigått av fem låter. - Billie Eilish: «Birds Of A Feather»
Hit Me Soft And Hard er Billie Eilish’ foreløpige mesterverk, årets nest beste album, fylt med ti fortryllende låter. Under sterk tvil utpeker jeg «Birds Of A Feather» til den aller beste av disse, bare millimeter foran «Chihiro» og «Lunch». Det er en melankolsk og mollstemt sang som er en usedvanlig sterk kjærlighetserklæring til en annen person, en bønn om ikke å forlate henne. Når Eilish synger «I’ll love you til the day that I die» gjør hun det med en hudløs innlevelse som forsikrer oss om at hun er oppriktig, og med DEN melodien kan ikke dette kalles annet enn feilfritt. Så er da også «Birds Of A Feather» hentet fra årets nest beste album. - Willie Nelson: «The Border»
Enda en coverlåt inne på Topp 10 i år, og det er heller ikke uten grunn. Rodney Crowell og Allan Shamblins «The Border» var et av nøkkelsporene på Crowells 2019-album Texas, og forsyne meg har ikke 91 år gamle Willie Nelson – som har gitt ut ikke ett, men to meget gode album i år – klart å gjøre den helt og holdent til sin egen og i samme slengen overgått originalen med overbevisning. Willies gitarspill er helt på høyde med hva John Jorgenson presterte i Crowells tjeneste, og med sin karakteristiske stemmeprakt gjør Willie sangens desillusjonerte grensevakt enda mer troverdig enn Crowell gjorde i sin original. Når han synger «I come home to Maria at the end of the day, in the shape of a shadow holding demons at bay» og han i det påfølgende verset beskriver en gruppe truende og tungt bevæpnede meksikanske soldater, gjør han demonene intenst virkelige. Dette er Willie på sitt aller beste, der han for ørtende gang – tilsynelatende helt uanstrengt – viser hvilken usedvanlig tolker han er av andres materiale. Selv når utgangspunktet er feilfritt, kan det forbedres av Willie. - Charlie Skien: «Du har aldri»
«Du har aldri løftet noe selv, du har aldri solgt unna alt du eier for å betale gjeld» er en åpningslinje som hentet ut fra en låt av Joachim Nielsen, men er hentet fra den fantastiske singlen «Du har aldri» av Andreas Høvset alias Charlie Skien, den ene halvdelen av duoen Verdensrommet. «Du har aldri» ble faktisk utgitt i november 2023, men siden jeg ikke hørte den da og den er del av Charlie Skiens fabelaktige debutalbum Det gjør ikke vondt som ble sluppet i mai i år, lar jeg den passere. Med sitt intense driv, sin suverene melodi og treffsikre tekst – et velformulert vitnesbyrd fra en tidligere rusmisbruker – er dette noe av det fineste jeg har hørt på norsk i 2024 – i likhet med resten av albumet, skal sies. - Charli xcx: «Everything Is Romantic»
Brat er et av årets mest tilstedeværende album – og et av de beste – fylt med til dels hard elektronisk klubbmusikk. Det har til og med preget den amerikanske valgkampen etter at britiske Charli xcx (Charlotte Emma Aitchison) tweetet «Kamala is brat» i juli. Ikke at det gjorde underverker for Kamala Harris, men du kan trygt si Charli fikk «en del» ekstra oppmerksomhet. De tre singlene hentet fra det som er hennes sjette album – «Von Dutch», «360» og «Apple» – er alle strålende hits, men personlig setter jeg enda større pris på «Everything Is Romantic», albumets muligens mest melodiøse låt. Den minimalistiske grunntonen fra albumet er bevart, og de harde synthene står i fin kontrast til et innsmigrende strykerarrangement. - Valleypolicella: «Woodlands Edge»
- Pet Shop Boys: «Loneliness»
- Frank Hammersland: «The Drive To Paris»
- Flammer Dance Band: «Ekko»
- Leon Bridges: «Panther City»
- Johnny Delaware: «Jungle Full Of Ghosts»
- Sabrina Carpenter: «Espresso»
- The Cure: «A Fragile Thing»
- Girl In Red: «Too Much»
- Charley Crockett: «Ain’t Done Losing Yet»
- Fay Wildhagen: «(let’s keep it in the family)»
- Loney, Dear: «Plume»
- Joe Goddard feat. Ibibio Sound Machine: «Progress»
- Gabrielle feat. Lars Vaular: «Så easy»
- Kali Uchis: «Te mata»
- The Lemon Twigs: «My Golden Years»
- Lizz Wright feat. Angelique Kidjo: «Sparrow»
- Nilüfer Yanya: «Mutations»
- Resa Saffa Park: «Heal Me»
- Stevie Nicks: «The Lighthouse»
- The Smile: «Eyes & Mouth»
- Taylor Swift: «Down Bad»
- Nothing Personal: «I’ve Been Meaning To Stay»
- deLillos: «Frogner»
- Bel Canto feat. Sondre Lerche: «Virginia»
- Yngvil feat. Synne Sørgjerd: «Brente jenter»
- Finneas: «For Cryin’ Out Loud!»
- Thom Hell: «Time To Move On»
- Nick Cave & The Bad Seeds: «Wild God»
- Melissa Horn: «Säg förlåt»
- Death By Unga Bunga: «I’m Really Old»
- Tora Daa: «Sugar»
- Fadnes: «If I Only Could»
- Gruff Rhys: «Bad Friend»
- Hannah Storm: «When Does A Rumor Become Gospel»
- Sondre Lerche: «September Something»
- Beabadoobee: «Beaches»
- Adrianne Lenker: «Sadness As A Gift»
- Dee C. Lee: «Walk Away»
- The Marias: «No One Noticed»
- Gracie Abrams: «I Love You, I’m Sorry»
- Waxahatchee feat. MJ Lenderman: «Right Back To It»
- Phish: «Hey Stranger»
- Tom Roger Aadland: «Salmer unda palmer»
- The Loch Ness Mouse: «Punching Above Our Weight»
- The Pearlfishers: «Making Tapes For Girls»
- Erlend Ropstad feat. Lars Winnerbäck: «Kyrie Eleison»
- Sam Fender: «People Watching»
- Torgeir Waldemar: «Death Crept Upon Me»
- Hanne Kolstø: «Ei gate i Monopol»
- Zach Bryan feat. Watchhouse: «Pink Skies»
- Mío: «Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør»
- The Delines: «Left Hook Like Frazier»
- Adama Janlo: «Bloodline»
- Ward Hayden & The Outliers: «Glory Days»
- Mary Gauthier: «Coney Island Baby»
- Åge Aleksandersen feat. Jørgen Nordeng: «Ugress og villskudd»
- Gillian Welch & David Rawlings: «Empty Trainload Of Sky»
- Kari Bremnes: «Litt av et liv»
- Eric Church: «Darkest Hour»
- Bill Wyman: «Drive My Car»
- Vilde Bye: «Denial»
- Bleachers: «Tiny Moves»
- Anna Of The North: «Hollywood Hills»
- Nick Lowe & Los Straitjackets: «Different Kind Of Blue»
- Linda Thompson feat. The Unthanks: «Three Shaky Ships»
- Billy Valentine & The Universal Truth: «Lady Day And John Coltrane»
- Cancamusa: «Antes de que apague el sol»
- MJ Lenderman: «Joker Lips»
- Tyler, The Creator feat. Lola Young: «Like Him»
- We Met In June: «Loving Living»
- Sade Adu: «Young Lion»
- Thea & The Wild: «Listening To Men Talking»
- Fancy Gap feat. Sharon Van Etten: «Strawberry Moon»
- Goofy Geese: «Bam Bam»
- Kaitlin Butts: «Roadrunner»
- Malin Pettersen: «Kostervind»
- Lady Hardanger: «Not Fighting Gravity»
- Restore To Past: «Any Faster Trick»
- Ulver: «A City In The Skies»
- Frøkedal: «Summer In Fall»
- Sierra Ferrell: «Chittlin’ Cookin’ Time In Cheatham County»
- Beyoncé: «Texas Hold ‘Em»
- Jack White: «That’s How I’m Feeling»
- Jessica Pratt: «World On A String»
- The Linda Lindas: «All In My Head»
- Kristian Kaupang: «Død major»
- Sunny War feat. Steve Ignorant: «Walking Contradiction»
- Crowded House: «Teenage Summer»
- Hilde Selvikvåg: «Voksduk & vidunder»
