Tiden er inne for å avsløre hvilke låter som er de aller beste utgitt i 2025. Ifølge meg, vel å merke. Jeg er hundre prosent sikker på at ingen andre ville snekret sammen akkurat denne listen, i denne rekkefølgen. Ikke engang en KI-bot som kjenner meg ut og inn ville kunnet gjøre det. Til det er en slik oversikt altfor uforutsigbar og dagsformavhengig. Ikke bare ville rekkefølgen vært annerledes om jeg satte opp listen i morgen, det kan også hende noen av sangene ville vært byttet ut.

Oversikten over hvilke låter som har spilt størst rolle i livet mitt dette året er en smule annerledes i form enn albumlista som jeg publiserte på mandag. Som alltid har jeg tilgodesett flere uforfalskede poplåter og hits, uten at det på noe tidspunkt har gått på bekostning av kvaliteten. Det er en del artister som lager utmerkede singler og ikke klarer å følge opp på et helt album, men jeg tror faktisk jeg har hørt – og likt – færre hitsingler i 2025 enn jeg pleier. Jeg synes ikke jeg finner fullt så mye gull i den mer skamløst kommersielle populærmusikken for tiden. Det har vært bedre før. Eller verre, alt ettersom. Kanskje er det derfor hele Topp 10 i år er hentet fra titler som er å finne på listen over favorittalbumene mine?

Begge disse listene viser stor sjangerbredde, og det mener jeg er viktig. Det er kjedelig å tråkke de samme gamle stiene hele veien, og musikalsk mangfold gir oss bedre liv. Det mener jeg i fullt alvor. God musikk kan ha mange forskjellige innpakninger og uttrykk; det gjelder bare å la skylappene fare.

Bare for å ha nevnt det, er selve rangeringen vrien å få til å gi mening. Hvorfor skal Hope Talas «Magic Or Medicine» være på 16. plass og Hayley Williams’ «Parachute» på 17. plass – og ikke omvendt? Og hva med Monnes «After Dawn» på 57. plass? Den er akkurat hakket bedre enn Unnveig Aas’ «Laura» på plassen bak, eller hva? Ikke spør, er du snill. Igjen må jeg henvise til dagsform, i mangel av noen form for fasitsvar. Listen du ser under her er min fasit – i skrivende stund.

Her er noen forsøksvis velvalgte ord om de ti beste sangene, og resten nevnt uten kommentar. Nederst på siden får du spillelisten med 99 av de totalt 100 sangene jeg har plukket ut som vinnere. Siden Valkyrien Allstars har slått opp med Spotify, glimrer den makeløse «Slemt eller frekt» (21. plass) dessverre med sitt fravær.

  1. Sam Fender feat. Olivia Dean – «Rein Me In»
    Originalen av «Rein Me In» synges av Sam Fender alene, men versjonen du hører her er med Olivia Dean som duettpartner. Denne er å finne på en dobbel deluxeutgave av LPen People Watching som kom for et par uker siden og dessuten inneholder en del annet gull, så gjør gjerne som meg og kjøp den. Allerede tidlig i juli utropte jeg duettversjonen av «Rein Me In» til årets poplåt, og ved årets slutt kårer jeg den like selvfølgelig til årets låt uavhengig av sjanger.

    Olivia Deans vokalprestasjon og nydelige stemme var det som skulle til for å løfte sangen til helt nye høyder. Hun skrev om sitt vers for å få sangen til å fungere som duett, men det er stadig Sams karakter som er «avsenderen» som har tufset til et godt forhold og angrer som en hund på alt han har gjort feil. Det nyskrevne verset tilførte et forsiktig håp om at ingenting er lagt helt i ruiner, og ga dermed det som lyder som en jublende glad sørgesang det lille snevet av optimisme den faktisk trengte. For skams skyld må jeg også nevne at akkurat der Olivia kommer inn og synger «there’s nothin’ brave in walkin’ alone» på 2:06-merket er det aller fineste øyeblikket i hele sangen – det er der den får sine vinger.
  2. deLillos – «Din konge døde på Kafé Sjakk Matt»
    2025 var litt av et år for deLillos. De startet 40-årsjubileet alt i januar med utgivelsen av sitt 20. studioalbum, 20 Lillos uten filter (deres tredje dobbeltalbum for øvrig), og kronet året med utgivelsen av den fabelaktige triple live-LPen Akustisk på Chat Noir for halvannen uke siden, med et opptak fra desember 2018, der jeg heldigvis var til stede. Tre gamle LPer er også kommet i nye opplag, og de har turnert til krampa har tatt dem. Det store høydepunktet var nok de to konsertene i Frøyas hage på Skarpsno i Oslo. Med et stort oppbud av gjester ble det virkelige festforestillinger, og deLillos viste en gang for alle at de sannsynligvis er Norges beste liveband. Du kan lese min anmeldelse av den andre konserten her.

    På toppen av dette er «Din konge døde på kafé Sjakk Matt» årets nest beste nye låt. Det er en tragedie for piano og fuzzgitar om et møte Lars Lillo-Stenberg hadde med en jente for 40 år siden. Hun fikk et kort liv, og Lars har aldri glemt henne. Hans dårlige samvittighet over måten han behandlet henne på blottlegges for alt den er verdt i denne dypt rørende og sterke, personlige historien. Det er en formidabel sang, en episk seks minutter lang genistrek med masse gitar og to soloer, den første spilt av Lars Lundevall, den andre av Lars Lillo selv. Om man skulle tro på sånt som at jenta i sangen kanskje sitter på en sky der oppe og har fått med seg «Din konge døde på kafé Sjakk Matt», tror jeg hun ville blitt glad. Dette er den best tenkelige unnskyldning jeg kan forestille meg.
  3. John Splithoff – «Tangled»
    Da jeg møtte min venn Trond på togstasjonen i Moss og vi reiste sammen inn til Oslo i januar en gang, var John Splithoff et ukjent navn for meg. Singlen «Tangled» var akkurat utgitt, og Trond som har litt innsikt i hva slags musikk som trigger meg anbefalte den der og da – og takk for det. Skal du først høre på et stykke smygende og utspekulert sofistikert neosoul kan du gå til denne først som sist. Den er litt for meg i år det Aaron Frazer og Cancamusas «Dime» var i fjor, en supersmooth og innbydende romantisk låt, perfekt for klinedans som jeg vel å merke er blitt litt for gammel for. «Tangled» er rett og slett så lekkert som det blir i 2025. Albumet Far From Here som den er hentet fra var muligens litt skuffende, men er på ingen måte svakt. Det fantes bare ikke flere låter fullt så gode som «Tangled» her, men det var likevel godt nok til å havne på 69. plass over mine favorittalbum fra 2025.
  4. Pulp – «Grown Ups»
    Dette er den aller beste sangen på Pulps gnistrende gode comebackalbum More, deres første på hele 24 år og den første Pulp-plata jeg noen gang har likt. «Grown Ups» er til alt overmål så fengende at det nesten er plagsomt. Det er en sang som handler om å bli voksen og egentlig ikke sette særlig pris på det, der Jarvis Cocker beskriver en samtale med en viss Jeremy Sissons som forteller at han bor nær motorveien fordi det er så «praktisk når du er pendler». Hadde jeg møtt noen som fortalte noe slikt i fullt alvor hadde jeg løpt skrikende bort, for å si det forsiktig. Eller kanskje hadde jeg slått, til tross for at jeg er en svært fredsæl person? Det er ikke bare teksten som er verdt å nevne heller. Melodien til «Grown Ups» er utsøkt, med et strøkent gitarriff i bunn, et sinnrikt arrangement og et solid driv som varer i seks deilige minutter. Det er en sang som tar umiddelbart tak, og nekter å gi slipp.
  5. Ævestaden – «Jag vill ut och du vill ner i jorden»
    Ævestadens tredje LP Ni blomster i en åker er en besnærende sangsyklus som tar trioens særegne vri på norsk og svensk folkemusikk i atter nye retninger, en plate man ikke så lett blir ferdig med når man først har fått den under huden. Til alt overmål er albumets inspirasjon en gammel svensk science fiction-roman, Harry Martinsons Aniara, som ble publisert i 1956. «Jag vill ut och du vill ner i jorden» er en håpefull sang på en ellers nokså mørk og apokalypisk plate, og så vakker at jeg mest av alt får lyst til å grine av fryd. Med tradisjonelle strengeinstrumenter som kantele og kraviklyre vevd sammen med smakfulle lag av synth, for ikke å snakke om harmoniene som ligger bak Levina Storåkerns nydelige hovedvokal, er dette et helt spesielt stykke musikk. Det avsluttes attpåtil med litt lystig fuglesang, prikken over i’en.
  6. Trygve Skaug – «Monumental»
    «Monumental» er årets beste positive kjærlighetssang på norsk. Trygve Skaug (40) er en av de få jeg vet om som er like produktiv som Willie Nelson (92) og så godt som alltid leverer kvalitet. De siste fire årene har han gitt ut to plater i året, og av innholdet på Ikke slipp (februar) og Monumental (oktober) er tittelkuttet fra sistnevnte aller finest. Hadde den blitt utgitt for en ti-femten år siden, den gang aviser fremdeles anmeldte plater og radiostasjoner og TV-kanaler lot bra folk slippe til «i beste sendetid», tror jeg helt ærlig «Monumental» raskt ville fått status som landeplage, på godt eller vondt. I en annen verden ville den blitt en stor hit, og gjett om det ville vært fortjent. Det er en sang med uimotståelig driv og en veldig god tekst, en hyllest til den personen som treffer deg «ut av det blå, så monumentalt». Litt sånn er det med denne sangen også. Første gang jeg hørte den føltes det som den kom litt ut av det blå fordi den er så annerledes enn det meste Trygve gjør, og opplevelsen var såpass monumental at den faktisk er årets sjette beste sang.
  7. James McMurtry – «South Texas Lawman»
    Texaneren James McMurtry skriver noen av de råeste, røffeste, tøffeste låtene jeg vet om. Han er sønnen til en av mine store favorittforfattere, Larry McMurtry, og vakte stor og berettiget oppsikt da han debuterte med platen Too Long In The Wasteland i 1989. I årene som er gått siden den gang har han skrevet en lang rekke fantastiske sanger om mennesker det ikke står særlig bra til med; white trash, våpenfreaks og gærninger, og på årets album The Black Dog And The Wandering Boy viser han fornyet toppform. «South Texas Lawman» er min soleklare favoritt derfra, en låt om en egenrådig politimann av den gamle skolen som tiden har løpt fra:

    South Texas lawman, the work just ain’t the same
    Used to you could clock ’em good if they called you any names
    Now he’s up on charges for showin’ ’em who’s the boss
    He reckons after Vietnam we must’ve all gone soft

    Du er av forfatterblod når du skriver sanger med tekster som denne, og «South Texas Lawman» er en sjeldent god låt, selv til å være signert James McMurtry. Skal du bare høre én sang om forsofne politimenn i år, så…
  8. Destroyer – «Cararact Time»
    Hvor mange poplåter vet du om som i det hele tatt nevner grå stær? Jeg for min del kommer ikke på noen, og jeg har hatt spørsmålet til vurdering helt siden kanadiske Destroyer ga ut sitt flotte album Dan’s Boogie i mars. Åtte minutter lange «Cataract Time» er det store høydepunktet, og avsluttes med en nydelig saksofon spilt av tidligere bandmedlem Joseph Shabason. Det er mektig fint, og jeg får en følelse av at både denne sangen og albumet som helhet er laget med tanke på evigheten. Dan’s Boogie har noe udiskutabelt tidløst ved seg og vil bli med oss videre, for å si det på den måten.
  9. David Byrne – «Everybody Laughs»
    Who Is The Sky? er en virkelig humørbombe av en plate, og åpningslåten «Everybody Laughs» den aller gladeste. David Byrne er i toppform på det som er et av hans aller beste soloalbum, innspilt med New York-ensemblet Ghost Train Orchestra med massevis av strykere, blåsere og rytmeinstrumenter, og utmerket produsert av britiske Kid Harpoon. Byrne har sagt at hver låt er som et nytt eventyr, og det er lett å forstå hva han sikter til. Sangene på Who Is The Sky? føles på sitt vis grenseløse, de er fulle av potensial, av uoppdaget innhold, og ikke minst er de lekne og løsslupne og synes ikke å ta seg selv særlig høytidelig. Det er musikk for musikkens egen skyld, og «Everybody Laughs» er det aller beste eksemplet, en aldeles fantastisk låt.
  10. Tora Daa – «Dear Lord»
    Om ingen har fortalt deg det, skal du vite at Tora Dahle Aagård er en av Norges beste bluesgitarister. «Dear Lord» er nøkkelsporet på årets strøkne albumutgivelse Prayer And Pleasure fra bandet hun kaller Tora Daa, en ydmyk bønn til en Gud hun aldri har hilst på, men som hun kunne tenke seg lærte henne å kjenne. Hun vil også at Han skal bli presentert for personen hun har skrevet sangen til, og tror Han vil like henne og neppe vil fordømme Tora for at hun er skeiv. Og hvis du som leser dette mot formodning ikke skulle ha forstått det, er Gud altså en metafor for verdens altfor mange trangsynte nisser som føler behov for å legge seg opp i hvem deres neste skal ha lov til å elske.

    Blant Toras mange inspirasjonskilder er Prince blant de tydeligste, og «Dear Lord» har et musikalsk evighetsperspektiv over seg, à la «Purple Rain», men med steelgitar på toppen. Det er imidlertid bare krydder. Rett over halvveismerket i sangen glir Tora inn i en nesten tre minutter lang, aldeles fortryllende gitarsolo som er så fin at den praktisk talt tar deg til himmels og til Han der oppe.
  11. Signe Marie Rustad – «Do You Know Something I Don’t (Statement)»
  12. Innlandet – «Hulls»
  13. Young Gun Silver Fox – «Late Night Last Train»
  14. Van Morrison – «Remembering Now»
  15. Rosalía feat. Estrella Morente & Silvia Pérez Cruz – «La Rumba del Perdón»
  16. Hope Tala – «Magic Or Medicine»
  17. Hayley Williams – «Parachute»
  18. Yngvil – «Håndbagasje»
  19. Olivia Dean – «Nice To Each Other»
  20. Mike Reid & Joe Henry – «City Of Light»
  21. Valkyrien Allstars – «Slemt eller frekt»
  22. The Beaches – «Last Girls At The Party»
  23. Ole Kirkeng – «Foreign Country Singer Blues»
  24. Hiawata! – «One Of Us»
  25. Chris Stamey feat. The Lemon Twigs – «I’d Be Lost Without You»
  26. Leela James – «Honest»
  27. Frida Sings – «You Give Me Love»
  28. The Delines – «Nancy & The Pensacola Pimp»
  29. Kristina Murray – «The After Midnight Party»
  30. Sophie Zelmani – «Back To The Sea»
  31. The Divine Comedy – «The Heart Is A Lonely Hunter»
  32. Kali Uchis feat. Ravyn Lenae – «Cry About It!»
  33. Jørgen Nordeng – «Heilt heil»
  34. Kae Tempest – «Statue In The Square»
  35. Giske – «The Sound Of Birdsong»
  36. Raye – «Where Is My Husband!»
  37. Rita Ora – «All Natural»
  38. Celeste – «On With The Show»
  39. Erik Lukashaugen med Stine Bogsveen – «Fylle med sang»
  40. CMAT – «The Jamie Oliver Petrol Station»
  41. Rialto – «No One Leaves This Discotheque Alive»
  42. Steve Earle & Reckless Kelly – «Bad Girls»
  43. Kristian Kaupang – «Utafor Ophelia»
  44. Bad Bunny – «Baile Inolvidable»
  45. Karoline Hele Året – «Hallo»
  46. Hayes Carll – «Good People (Thank Me)»
  47. Thom Hell – «We Are»
  48. Tre Små Kinesere – «Verden va vårres»
  49. Emma-Jean Thackray – «Save Me»
  50. Lambrini Girls – «Cuntology 101»
  51. Florence + The Machine – «Everybody Scream»
  52. Lisa feat. Doja Cat & Raye – «Born Again»
  53. Geese – «Islands Of Men»
  54. Sa_G – «Gunhild»
  55. Døssi – «Terning»
  56. James Kirk & Warren McIntyre – «Iron Star»
  57. Monne – «After Dawn»
  58. Unnveig Aas – «Laura»
  59. Stein Torleif Bjella – «Sundreberget»
  60. Margo Price – «Don’t Let The Bastards Get You Down»
  61. Eliza Gilkyson – «Dark Ages»
  62. MÍO – «Kanke se for meg»
  63. Adama Janlo – «Tell Me Fast»
  64. Vilde Bye – «Mailbox»
  65. Baxter Dury – «Schadenfreude»
  66. Anna Of The North – «Give Me Your Love Back»
  67. Nothing Personal – «Wildflower»
  68. Dion – «New York Minute»
  69. Audrey Spillman feat. John Moreland – «Meet Me At A Dive Bar»
  70. Alabama Shakes – «Another Life»
  71. Nick Cave – «Train Dreams»
  72. Eir – «Feberdrøm»
  73. FKA Twigs – «Eusexua»
  74. Malin Pettersen – «Free»
  75. Dar Williams – «Tu Sais Le Printemps»
  76. Liam St. John feat. Molly Tuttle – «Greyhound Bus Blues»
  77. Flying Mojito Bros feat. Pearl Charles – «Take The Long Way»
  78. Marte Eberson – «Hurt My Soul»
  79. Peter Doherty – «Felt Better Alive»
  80. Silje Nergaard – «You Are The Very Moon»
  81. Madison Cunningham – «My Full Name»
  82. Addison Rae – «Headphones On»
  83. The Mary Wallopers – «The Juice»
  84. The Beths – «Metal»
  85. Sabrina Carpenter – «Manchild»
  86. Michelle Ullestad – «Ja, vi elsker»
  87. The Saints – «Empires (Sometimes We Fall)»
  88. Julia Mestre – «Maravilhosamente Bem»
  89. Asbjørn Ribe – «Etter sol kommer regn»
  90. Therese Ulvan – «Take Me Back To Yesterday»
  91. Chris Stapleton – «Bad As I Used To Be»
  92. North Mississippi Allstars – «Preachin’ Blues»
  93. Charlotte Qvale og Daniel Kvammen – «Bålet»
  94. Jon Kirkebø Rosslund – «Vi synger sangene vi to»
  95. Julia Michaels – «Try Your Luck»
  96. Terra feat. Girl Scout – «Trappa til himlen»
  97. girl in red – «Hemingway»
  98. Major League DJz feat. Jorja Smith – «Come With Me»
  99. Adrian Crowley – «Measure Of Joy»
  100. Lady Gaga – «Abracadabra»