3 femtedels Margarets gjør jobben

Giske på Giske. Fra venstre Ronnie MAG Larsen, Alex Rinde og Rune Berg. Foto: Tor Orset

Jeg mener i fullt alvor at The Margarets’ doble A-side single “Rubber Rubbish”/”Alain Delon” er det beste som noensinne er utgitt av popmusikk i Norge. Den ble sluppet i 2001 og var det første offentligheten hørte fra et band som hadde ligget i startgropa leeeeenge. Singlen lamslo meg av fryd. Begge låtene var av den helt klassiske sorten, tungt inspirert av britisk popmusikk i linje fra The Beatles til The Smiths, og da jeg nylig listet opp mine 100 favorittlåter fra 00-tallet, plasserte jeg like gjerne “Alain Delon” på førsteplass, med god margin foran navn som Wilco, Sigur Rós, Alison Krauss, Daft Punk og andre store navn. Lista med Spotify-link finner du her.

Det ble med fire album for The Margarets. Den siste av disse, Look For Love, kom i 2008, men nå er altså tre av de fem medlemmene tilbake under navnet Giske som også er navnet på øya utenfor Ålesund hele denne klanen kommer fra. Jeg var så heldig å være med perkusjonist Ronnie MAG Larsen til Abbey Road Studios i London nylig da Giskes debutalbum skulle “cuttes” for vinyl, en opplevelse hverken Ronnie eller jeg ville vært foruten. Tidenes ut av kroppen-opplevelse.

Nå er endelig Carousel Magic Spell tilgjengelig, på CD og digitalt, mens vinylen først kommer i august. Og hvilket album det er blitt. Egentlig er det vanskelig å betrakte dette som en debut, og det er heller ikke helt som The Margarets, men det er ikke langt unna heller. I hovedsak er melodiene skrevet av Rune Berg som også er platens produsent, og vokalist Alex Rinde er tekstansvarlig.

Saken med Carousel Magic Spell er at det er en veldig stille plate. I Abbey Road trakk teknikeren Sean Magee frem nettopp hvor rent det låt, hvordan instrumentene fikk plass, hvordan melodiene fikk puste. Du hører hver gitarstreng, hvert fiolinstrøk klart og tydelig, trommer og perkusjon har masse luft rundt seg, og Alex Rindes stemme lyder sterkt, klart og inderlig, med god hjelp fra forskjellige gjestesangere. Hele veien er det også benyttet “ekte” instrumenter fremfor digitale snarveier. Lyden er åpen, og den blir ikke mindre luftig av at en del naturlyder fra Giske er tatt med, måkeskrik, vinden i trekronene, bølger som slår mot land.

Stemningen settes umiddelbart med åpningssporet “Join Me In Song In The Garden” og er det engelskmennene kaller “pastoral”. Pastoral diktning, eller hyrdediktning, er en betegnelse på lyrikk som skildrer landlivets fred og gleder, der naturen og elementene spiller hovedrollen. I musikken symboliseres dette ofte med forskjellige instrumenter som harpe, obo, trekkspill, fiolin, cello – en øvelse engelske artister er spesielt gode på, Nick Drake, XTC, The Dream Academy, The Lilac Time – eksemplene er mange og varierte, men stemningene de formidler er ofte beslektet. Giske hengir seg til denne type arrangementer i langt større grad enn The Margarets gjorde.

Sangene er gjennomgående pene i uttrykket, og de er fryktelig bra. Hver eneste av de ti melodiene fester seg tungt, og i sum er Carousel Magic Spell muligens bedre enn tre av de fire Margarets-platene. Debuten What Kept You? slår den derimot helt sikkert ikke. Jeg sliter riktignok med å fremheve enkeltlåter, all den tid nivået er så jevnt som det er. Aller mest umiddelbare er kanskje de mer up tempo-låtene som “The Lovelight Lingers”, “Always Looking For A Friendly Face” og “Wanderin'”, sistnevnte den eneste sangen her som ikke er en original, men en såkalt “traditional” med uklart opphav. Skjønt veldig up tempo er heller ikke disse sangene. Dette er ikke en plate med nevneverdig hastverk, selv om den er kort i spilletid med sine 38 minutter. Det er da også deilig med en plate der ingenting er overflødig, og, akkurat i dette tilfellet, hvor alt er helt nødvendig. Her er ikke en tone feilplassert, og hver eneste av de ti sangene en skatt. “Strangers In A New Town” og “Winter

Jeg sender med dette en varm og takknemlig tanke til de tre opphavsmennene bak dette utspekulert vakre albumet. Alex Rinde er kronisk syk, og det er ikke sikkert an han kommer til å synge på så mange flere plater. Jeg håper intenst at det ikke blir slik, men om så skulle være, har han iallfall med Carousel Magic Spell enda en plate å være fryktelig stolt av.

Giske

Carousel Magic Spell

Redbrick Records

 

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *