Den franske tegneserieskaperen Jacques Martin (1921 – 2010) er primært kjent for de to seriene Alix og Lefranc. Han tilhørte samme skole som Hergé og Edgar P. Jacobs og var en av de sentrale tegnerne i Tintin-magasinet.
Å si at seriene hans i dag virker en smule datert er ikke å ta for hardt i, men den danske utgivelsen av albumet Stalins søn (Faraos Klassikere) gir en artig reise med tidsmaskinen tilbake til den kalde krigens dager, i dette tilfellet helt konkret til 1952 og -53. Seriens tittelperson, journalisten Guy Lefranc er med en gruppe journalister på reportasjereise til Moskva, der han blandes inn i en spionaffære som kretser rundt kloningen av diktatoren Josef Stalin. Serien er i motsetning til for eksempel Tintin og Sprint realistisk i den forstand at den er historisk etterrettelig, og i løpet av dette albumet dør da også Stalin, som han gjorde på det angitte tidspunktet også i virkeligheten.
Stalins søn er likevel først og fremst en god røverhistorie, med en ren og tydelig, om enn noe anemisk strek. Det er skrevet av Thierry Robberecht og tegnet av Régric, basert på Jacques Martins gamle serie. Martins figurer var aldri spesielt uttrykksfulle – mer påtatt ”realistiske” – men han var desto bedre på å gjenskape bygninger, kjøretøyer og landskap på en troverdig måte. Det samme er tilfelle med Régric, og Lefrancs integritet og edle hensikter er tilsvarende gammeldagse, men slik skal det vel også være når denne serien føres videre i et trygt og gammelt spor.