Så var vi her igjen. En ny måned er ved veis ende, og vi har som vanlig fått masse bra ny musikk. Det er i grunnen i meste laget til at det er mulig å henge med i svingene, men jeg gjør så godt jeg kan mellom arbeidsøktene og leter meg frem til de beste nye utgivelsene.

Blant de mange artistene som har utmerket seg i mai 2022 vil jeg spesielt trekke frem Vidar Vang & Bandet og deres fantastiske dobbeltalbum av samme navn. Etter å tvilt på om det stadig var musikk han skulle drive med i livet, lot Vidar seg overtale til å samle gamlebandet igjen – gutta han vokste opp med og som spilte på de første platene hans – og jeg skal hilse å si sangene har ramlet ut av ham. Fordelt på fire platesider får vi 15 nye sanger (16 hvis du tar med i betraktningen at en av dem, «Fredags kveld», kommer i både 1991- og 2021-versjon. Det er en plate inspirert av klassiske dobbeltalbum som Exile On Main Street og London Calling uten at Vidar av den grunn vil sammenligne det med noen av dem, og det sprudler av fornyet entusiasme for alt det magiske som gjør musikk til en så viktig ting for så mange av oss. Tekstene er dessuten oppsiktsvekkende gode og meget personlige, noe vi blant annet får et veldig godt eksempel på i nøkkelsporet «Balladen om Vidar Vang, Idar Ang, Ingenmannslandet & Bandet», en slags eller varedeklarasjon for platen. Jeg kommer til å spille albumet Vidar Vang & Bandet veldig mye i tiden fremover, og på fredag skal jeg se dem på Krøsset i Oslo. Det gleder jeg meg til.

Månedens andre store utgivelse som jeg har lyst til å vie litt ekstra oppmerksomhet heter Sanger jeg lærte av Jokke. Her har Trond Granlund laget en helt fantastisk plate med tolkninger av Joachim Nielsens sanger, og ved å kle dem nakne i nedstrippete, fine arrangementer, klarer Trond å få frem nye sider ved Jokkes tekster. Han gir dem en, om ikke dypere, så iallfall tydeligere mening. I sanger som «Hr. Smith», «Ingen har skylda» og «Aldri stol på en fyllik» gjør han det klarere hva det vil si å være en dranker eller rusmisbruker, å bukke under for alt det vanskelige i livet. Det er en plate fylt av empati og medmenneskelighet, nesten opprivende i all sin hudløse musikalske drakt, kort fortalt et mesterverk.

Det er selvfølgelig kommet nok av andre fine ting også, og som vanlig vil jeg trekke frem noen av navnene fra månedens liste, uten at det er til forkleinelse for dem som ikke nevnes. Er du på lista, har du fått mitt godkjentstempel, for hva det er verdt. Navngitt honnør går til disse:

Dig Deeper, The Colors Turned Red, Pogo Pops, Kristian Kaupang, Kåre Indrehus, Marius Lien, Gabrielle, Roy Lønhøiden, Ensemble Phos, Beckstrøm, Silver Lining, Johanna Demker, Anne Marie Almedal, Label, Midland, Frode Johansen, Bendik Brænne, Lady Friend, Suggs & Paul Weller (!), Lustans Lakejer, Wynonna & Waxahatchee, Steve Earle, Lyle Lovett, xPropaganda, Marit Larsen, Marte Eberson, Utan Dom., Zach Bryan, Clementino, Wilco, Oliver Sims, The Black Keys, The Hurt, Kakkmaddafakka, Beharie, Hey Love, Sigrid Aase, Kristian Torgalsen, Gunerius & Verdensveven, The Switch, Altered Images, Verdsmannen Thorbjørnsen, I Was A King, Krissy Mary, Josefin Winther, Marte Wulff, Henning Kvitnes, Din Moris, Nitty Gritty Dirt Band, Mary Gauthier, Brennen Leigh & Asleep At The Wheel, Kristin Sevaldsen, Geir Sundstøl, Veronica Maggio, Grahams Gang, John Doe, Neon Ion, Paolo Nutini, Thomas Bergsten, Kendrick Lamar, Monobird og Chris Jacobsen.

Her kommer så lista, mens jeg stålsetter meg for juni.