2015 – the year of the blog

Det er 31. desember, og jeg kan se tilbake på året jeg begynte å blogge. Det er strengt tatt en sannhet med modifikasjoner. Frem til og med mai i år hadde jeg drevet den engelskspråklige musikkbloggen Erik’s Musical Diary i fire år, men hvor morsomt det enn var å pusle med den, forble det en liten blogg uten særlig ambisjoner. Mitt liv som Erik er noe annet.

Ideen til bloggen du nå leser ble unnfanget på flyet hjem fra en reportasjereise til Kypros i begynnelsen av mai. Min gode venninne og kollega Vibeke Montero som sammen med Inga Ragnhild Holst driver Norges beste reiseblogg, bortebest.no, foreslo at jeg burde begynne å blogge på ordentlig, og som sagt så gjort. Jeg tok kontakt med en annen god venn og kollega, den spanske fotografen Fran Fernandez, som hjalp meg med alt det tekniske, og noen uker senere var jeg klar til å «launche».

Det har vært et utrolig morsomt år. Der jeg med den gamle bloggen begrenset meg til kun å skrive om musikk, har jeg med Mitt liv som Erik utvidet stoffområdene til å inkludere film, TV, litteratur, tegneserier, reise, foto, mat og alt annet rart som interesserer meg, og jeg har vært mer offensiv i den forstand at jeg har intervjuet masse kule folk, anmeldt plater og bøker og så videre, skrevet forskjellige betraktninger rundt livets forunderligheter, laget en hel bråte med spillelister og generelt kost meg med bloggingen.

Les også: De beste platene i 2015

Å drive en blogg som denne ved siden av full jobb har gjort meg oppmerksom på hvor verdifull fritid kan være, men så lenge jeg kan bruke tiden på noe som jeg oppfatter som meningsfullt er det så til de grader greit. Arbeidet med Mitt liv som Erik har kostet tid – og litt penger – men er og blir en fest.

De som kjenner meg, og de som ellers følger litt med på denne bloggen, vet at jeg er gift med en knakende dyktig matblogger, Helle som driver HellesKitchen. Hun er blant dem som fortjener en stor takk for all den støtten hun har gitt meg i oppstartåret. Hun har vært en utrolig pådriver og hjelp, og har bidratt med gode råd, sedvanlig godt selskap og dessuten veldig godt samarbeid. Vi har bedrevet en smule «simultanblogging» der vi har samarbeidet om gode saker og publisert på hver vår plattform. Det siste eksempelet på det er intervjuet med Massimo Bottura der Helle stilte som fotograf, og vi senere samme dag spiste på hans fantastiske restaurant Osteria Francescana i Modena.

Stor takk går også til Vibeke og Fran som er nevnt overfor. Uten Vibekes innspill hadde det neppe blitt noen blogg, og uten Frans tekniske ekpertise hadde den ikke sett ut i måneskinn. En annen person jeg skylder å takke er den evig positive Anders Husa som driver Norges kuleste matblogg som ikke er drevet av Helle, andershusa.com. Anders er alltid full av lovord og deler innlegg i vilden sky. Ved siden av Helle er Anders min ivrigste «distributør», så tusen takk!

Og så er det alle de kule personene som har stilt opp for meg, som har latt seg intervjue av en blogger in spe. Blant dem må jeg nevne Steffen Kverneland som jeg aldri hadde møtt før han stilte opp til en halv fyllekule for å diskutere rus i kunst, og den alltid hyggelige Aslag Haugen som var en av flere jeg møtte for en alvorsprat om det å bli voksen og dessuten fritte ut om Hellbillies gjennom 25 innholdsrike år. Jeg har møtt stjernekokker som Even Ramsvik fra nå nedlagte Ylajali og Esben Holmboe Bang fra tostjernersrestauranten Maaemo og snakket om hvordan musikken påvirker matlagingen deres, og jeg har snakket med Pondus-skaper Frode Øverli om hvordan han bruker musikk som en aktiv del av kunstnergjerningen.

Mange av disse intervjuobjektene har stilt med egne spillelister, og nå i desember var det virkelig gøy når mer enn 30 norske artister delte sine favorittjulelåter her på bloggen. Det som var ment å skulle bli til noen flyktige innlegg i adventstiden møtte så utrolig overveldende respons hos dem jeg henvendte meg til at det ble mer enn en liste per dag. Det hadde jeg aldri kunnet drømme om. Takk til Marit Larsen, Daniel Kvammen, Roy Lønhøiden, Elvira Nikolaisen og alle dere andre, og en ekstra varm tanke til avdøde Tore Andersen og hans etterlatte. Tore var sistemann ut i serien, og to dager etter at vi hadde chattet sammen om innlegget hans døde han brått. Det er vanskelig å finne ord. Du er savnet, Tore!

Les også: De beste låtene i 2015

Når jeg blar gjennom gamle bilder fra året som er gått ser jeg at det er mange flere jeg kunne takket og mange episoder og opplevelser jeg kunne trukket frem, for eksempel at jeg debuterte som «bokbader», en øvelse som heldigvis gikk ganske bra. Og var Star Wars: The Force Awakens den beste filmen i 2015? Tror det. Men et sted skal man stoppe.

Sist, men ikke minst, er det desto viktigere for meg å takke alle dere som har fulgt denne bloggen og lest noe av det jeg har skrevet. Foreløpig har jeg ikke tjent fem flate øre på bloggingen – den har bare kostet – men med så mange fine mennesker som stiller opp, som melder tilbake og som jeg vet leser noe av det jeg formidler her, fortsetter jeg gjerne. Og hvem vet? Kanskje vil Mitt liv som Erik bli en inntekstkilde en dag? Det vil tiden vise. Så lenge jeg har det så moro spiller det mindre rolle.

Hva vil så skje i mitt liv, eller på Mitt liv som Erik, i 2016? Ikke vet jeg. Det er jo det som er så spennende med livet. Du vet aldri hvor det fører deg. Do I feel lucky? Tja… Jeg vil iallfall bestrebe meg på å lage en så interessant nettside som mulig, og forhåpentligvis vil det bli mulig å møte mange flere interessante personligheter her. Med det tror jeg det er på høy tid å takke for oppmerksomheten og ønske alle et godt nytt år. Vi ses!