Denne uken var min gode kollega Tom og jeg på kanalbåttur langs den vakre og usedvanlig fredelige Canal du Midi, sør i Frankrike. Vi spilte mye fin musikk på reisen som tok oss noe sånt som fire mil på fire dager, altså i virkelig sneglefart, men én sang ble spilt og ikke minst sunget adskillig flere ganger enn alle andre. deLillos’ fantastiske versjon av den gamle Grand Prix-sangen til Per Asplin, «S’il Vous Plait», rant oss så til de grader i hu da vi entret place Jean Jaurès, torget i den bittelille landsbyen Capestang. Her støtte vi rett på Café de la Paix, og det er nettopp det navnet tekstforfatter Per Lillo-Stenberg benyttet da han skrev teksten «S’il Vous Plait» satt til Sven Langes melodi i 1961, 26 år før sønnen Lars og deLillos spilte den inn.

Det gikk ikke bedre med Tom og meg enn at vi gaulet og sang på «S’il Vous Plait» under resten av turen. Plutselig og uten forvarsel kunne en av oss trå til med en liten «Skjønne mamselle…», og vi var i gang. Og altså, for en sang dette er. Per Asplins original er festlig i seg selv, men deLillos dro arrangementet enda noen hakk i riktig fransk retning da de først spilte den inn på den såkalte Kjerringvikdemoen og senere på alvor til sitt andre album, Før var det morsomt med sne. Det formelig oser fransk kaféliv av sangen, der fortellerfiguren «på landlov en kveld i en fransk liten by (… vandrer) omkring på en mørk aveny» og, som oss, snubler han over Café de la Paix der det «satt en pike med café au lait». Dumdristig som han er, for han er sant å si vant til en viss suksess på området, ber han henne om en ørliten dans uvitende om hennes svært sjalu forlovede Frans.

Les også: Mitt aller første deLillos-intervju fra 1985

Café de la Paix betyr «den fredelige kafé», og den blir alt annet enn fredelig når Frans fyrer seg opp. Da Tom og jeg var på landlov for kvelden var det for øvrig tynt med søte piker som drakk café au lait, men heldigvis var det ingen Frans der heller, så vi fikk en fredelig aften, helt i tråd med stedets sannsynlige intensjon.

Jeg tror nok de fleste har hørt sangen en milliard ganger, men det er da også den typen sang som ikke kan spilles – eller synges – for ofte. I fineste norske revytradisjon har den alt en elegant tekst skal ha, der en god historie og humor går hånd i hånd, og melodien og arrangementet kler teksten så til de grader godt.

Her er videoen deLillos spilte inn i 1987, en svært påkostet affære etter datidens kurs med et budsjett på 110 000 kroner, regissert av Jean Wig. Nedenfor kan du lese teksten i sin helhet. Syng med nå: «På landlov en kveld i en fransk liten by…»

På landlov en kveld i en fransk liten by
Jeg vandret omkring på en mørk aveny
Da så jeg et sted der i lyktenes skinn
Og jeg tenkte jeg kan jo gå inn

Slik kom jeg engang til Café de la Paix
Der satt en pike med café au lait
Jeg sa je voulait vil gjerne sitte ned
Hun smilte søtt diskret ah s’il vous plait
Jeg håpet på en lett og kvikk suksess
For sant å si så er jeg vant til det
Så jeg sto opp og smilte pent idet
Jeg bukket exusez-moi s’il vous plait

Skjønne mamselle tør jeg be om en ørliten dans
Hun svarte gjerne men hva gjør vi med Frans

For der kom Frans hun var forlovet med
At han var svært sjalu var lett og se
De aner ikke hvor nervøs jeg ble
Da han sa attendez m’sieu s’il vous plait
Jeg vil dem nu på flekken skyte ned
De kan få velge selv hvor det skal skje
Vil du ha hull i hodet eller kne
Eller et annet sted m’sieu s’il vous plait

Les også: Sverige første deLillos-tolker, Natasja Holmboe