På forsommeren publiserte jeg innlegget Baileys – en bekjennelse her på bloggen der jeg kort redegjorde for at jeg synes den ofte latterliggjorte (og deilig fløyelsmyke) whiskeylikøren er innmari god. Jeg nevnte også noe om at Helle – hu der hjemme – var ganske flink til å le av meg i sakens anledning.

Men nå har pipen fått en annen lyd. Hun har slått seg på Baileys-flaska hun også, men hun bruker innholdet til å mikse drinker. Kule drinker også, skal sies, og ikke minste velsmakende. På bildet over serverer hun meg en Lakris- og Baileys Martini, og gjett om jeg var happy med resultatet. Den er hakket sterkere enn en liten Baileys-knert med en isbit, for å si det sånn, og oppskriften får du her på Helles blogg.